Ny uke

Jeg har åpenbart blitt en slags ukesblogger.




I dag har jeg gitt bort en stikling av en monstera og vært på kafé. Folk er ikke så god på verken en meter eller øyemål. Jeg skjønner ikke helt hvorfor kafeer som også er interiørbutikker får være åpne mens kunstutstillinger er stengt. Burde vært motsatt. Om folkemengden skulle vært noe argument og det er det jo.

Nå er utstillingen min i Oslo åpnet igjen, med begrensede åpningstider. Jeg ble nesten litt nervøs.

Karantenen er borte, mormor er kommet, mormor og barnebarn får treffes etter en gjennomgang av smittevern og hygiene med begge, og det første mormor gjør er å stikke fingrene inn i munnen på Jendor for å kjenne på hans løse tenner.
Underkjent.
Likevel fikk han dra på besøk i går, da jeg kom for å hente spiste de av samme skje.
Nå får de bare treffes ute.

Jeg har ryddet på atelieret som en slags fornektelse av at jeg trenger nytt atelier.

De driver fortsatt å pusser opp kjøkkenet, det skulle ta et par uker, det var på nyåret. I dag var jeg inne og kokte vann, men kjøleskap og oppvaskmaskin er fortsatt stengt av.
Det ser ferdig ut da. Så snaaaart. Det bankes og hamres i en annen del av bygget, så nå er det vel noe annet som pusses opp.

Vi har planlagt en ferie i nordfinland, jeg ble veldig oppstemt av det.

Eller planlagt. Vi har iallefall snakket høyt om det.

Jendor har begynt å sykle, han er mye flinkere enn jeg trodde han skulle være, og mye ivrigere.

Jeg er med i en byttesirkel. Det er litt artig men det er også dem som alltid vil komme billigst mulig unna med alt, en sykkel mot en stikling med brune blader. 

Det er mye prat i hentekøen i barnehagen om kommunikasjonen rundt ferien. De fleste er enige i at det blir for teit å late som om det er for ungenes del.

Jendor sa i morrest at han ville til mormor etter barnahagen og jeg synes det er litt trist å si nei. Men jeg må jo si nei.

Jeg har tre gavekort på husfliden som jeg gleder meg til å bruke.