Grei nok

Det der huset vårt ble jo litt sånn theneverendingstory. Først det at det ikke var drenert til tross for at selger sa det var drenert i -96, så alt som fulgte med det, så dreneringen, rivingen av verandaen, at det ikke var isolert til tross for at det var totalrenovert i 2004, at selgeren ikke sa noe om at varmeanlegget ikke virket i andreetasjen, så blåseisoleringen, den nye kledningen, snekkeren som ble et halvt år forsinket og bestilte feil vinduer da han gikk i gang og så har det vært endel greier med utførelsen av snekkerarbeidet som skulle gjøres opp ved at snekkeren satt opp et stillas nå i sommer sånn at det kunne fikses, av meg, for nå gidder jeg ikke vente mer på snekkeren, men det var heller ikke en vanntett plan for nå er det straks oktober og etter å ha ligget i deler på plena mi i en måned kom nå stillaset opp. På én vegg. 

Så havner jeg litt i en situasjon som jeg ofte er i. Den situasjonen der man ville rådet andre i samme situasjon til å smelle hånden i bordet og sette hardt mot hardt men der jeg selv velger å....vel, være grei, egentlig. Alltid havner jeg her.  

Dels er det fordi jeg er konfliktsky, dels er det fordi jeg synes man skal være grei, og dels er det vel fordi jeg avogtil oppfatter at det kanskje ikke har gått helt på skinner for personen i den andre enden og jeg ikke vil være den som gjør en situasjon som kanskje er litt i overkant enda vanskeligere. 

Noen ganger fører dette til  at det slår skikkelig dårlig ut for meg, sånn som med den rammehistorien med Bakklandet Rammer&Drit, for den som husker den, der jeg bare forventet at de skulle være rederlig UTEN at jeg sto å brølte til dem, mens de utnyttet den situasjonen, men selv tenker jeg at om jeg nå har 10 % utslag på vibbometeret velger jeg alltid å være grei. Om jeg i, si, 2 av 8 situasjoner gjør livet litt lettere for noen som trenger det, så er det vel verdt det da. Jeg får ta meg råd til et regnskap som ikke alltid er i balanse. 

 

Når det er sagt har symaskinreparatøren min sluttet å svare på henvendelser så der vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre der.

 

Jeg prøver alltid å være grei og hyggelig med telefonselgere, selv om de irriterer meg, og her om dagen RINGTE Jehovas Vitner meg og ville drive litt frelse, for nå er det jo kåvvid og de kan ikke trampe rundt og ringe på og puste på folk for tiden, og jeg takket for omtanken og ønsket en god helg men sa meg ufrelsbar. Med et veldig overrasket vitne i den andre enden. Hun fikk vanligvis ikke den type svar, sa hun. Og ja, jeg VEEEEEET at man skal irritere seg over mennesker som driver oppsøkende påtvingende virksomhet, men selv om jeg er en kommunistisk ateist så ringte jo dette mennesket meg med tanken om min evige frelse. Og selv om vi ikke deler trossystem så er jeg faktisk takknemlig for den omtanken.

Men ikke ring igjen.

Åkei. Jeg ser at jeg fremstiller meg selv i et herlighetens lys her. Snill med både Jehovas og telefonselgere og faktisk også telefonsvindlere. De jobber vel for provisjon de også så man kan i det minste ønske dem en bedre jobb senere i livet. Og passe seg for å bli svindlet og blokkere nummeret. Gud for et fantastisk menneske jeg er. Men altså, det er jo telefonselgere. Arbeidsfolk. Drit irriterende at de ringer, men det er ikke noe poeng å være den som ødelegger dagen til folk. Religiøse fanatikere. Jaja. Sukk. Men det koster ikke så mye å være grei. Man trenger kanskje ikke akkurat strekke ut en hånd til folk som vil lure deg til å tro at datamaskinen din er ødelagt, men når de gjelder de andre så synes jeg vi bare skal huske på at det er folk og at vi kan være glade for at det ikke er VÅR jobb å selge avisabonnementer eller frelse folks evige sjel over telefon, for hvis ikke er de evig fortapt.

 

Og så skulle jeg ønske at også jeg som selvstendig næringsdrivende kunne reservere meg mot telefonsalg for de ringer litt for ofte.

Og at symaskinen min snart syv måneder etter at jeg reklamerte på den kanskje snart kunne vært ferdig reparert.