Ferdig

I går var det åpning. Jeg hadde gledet meg helt til jeg kom på at JEG liker jo ikke åpninger, det er det verste jeg vet. På de to årene som er gått siden sist det var anledning til å treffe folk hadde jeg godt og vel glemt det.

Men jeg kom på det dagen før sånn at jeg hadde ca ett døgn å grue meg på. Det var såklart alt for mye folk og etterhvert også alt for høy musikk for meg på 83, men det var også endel hyggelige møter og fine folk og jeg fikk anledning til å bruke ei kofte jeg ikke hadde brukt før. Og jeg holdt ut til over elleve som er mye lengre enn jeg hadde trodd. 

Og jeg fikk ganske mye skryt, men det er sant og si alltid en ubehagelig situasjon (HVA SIER MAN) men likevel hyggelig å tenke på sånn etterpå.

 

I dag er jeg nesten litt trist for det har vært noen skikkelig hyggelige folk å jobbe med og nå skal jeg ikke jobbe med dem mer og det er litt som jeg ikke er med i klubben lengre. Men sånn er det jo ikke, det er bare over. Og det har vært tidvis stressende, men de folka som har organisert utstillinga, har gjort det SÅ verdt det. 

I morgen skal jeg reise hjem. Og i dag skal jeg ingenting. 

Og det er ca 38% rart.