På kontoret

I går var det planleggingsdag så da var det å nyte litt kvalitetstid med sitt lett uvillige barn ("æ vil vær lammi han pappa") men i dag er det vanlig arbeidsdag og jeg prøver å kommer a jour med innboksen min. Det er ikke det at den er så uvettes full, men hver gang det har kommet noe viktig de siste ukene har jeg bare føyset det unna og tenkt at det må jeg ta tak i når jeg får tid. Nå prøver jeg å få tak i hanken på alt det der. Altså at jeg tar tak i hver enkelt unnaføysede ting så ingenting seiler inn i tåken for så å komme tilbake med et BAM rett i skallen på meg om et par uker. Jeg tror jeg har alt men var det noe med et julebrød? Hvorfor tror jeg det? Jeg tror det var mest viktige ting. 

Og nå sitter jeg her og lager nok en PDF. Blæh. PDF-en, min nye kunstform. Finne bilder, finne mål, finne priser, sammenligne med tidligere utsendte PDF-er sånn at ikke samme menneske får forskjellige priser, lime inn, endre, skrive fornuftige ting. 
Blæh. Blæh. Og det tar meg en hel dag og mer for jeg synes det er så kjedelig. Og når dette kjedelige er overstått må jeg begynne å lese søknader, inne i et under middels brukervennlig system, mange hundre, og det er faktisk mest interessant men mengden er på sin egen måte helt drepende. Men lærerikt. Men kjedelig. Men interessant. Men kjedelig. Fordi det er så endeløst og det kommer ikke til å bli produsert noe kunst her på flere måneder. Eller vi får se. Om jeg er smart lager jeg todelt dag. Søknader før lunsj, kunstproduskjon etter. Det vil si, en ting er å være smart men noe helt annet er å etterleve sin egen genialitet. 

Nuh: ferdigstille PDF. NUH!

Ingen kommentarer:

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...