Nu tennes tusen julelys og så slukker vi dem bare med en gang

Tanakofta lurer på hvorfor jeg blogger så lite. Selv synes jeg at jeg blogger i et stupende ett, men så tok jeg en kikk på bloggen og nå har det gått nesten en uke siden sist.

Åja.

Jaja.

På lørdag brukte vi dagslystimene til å henge opp utelys, jeg hadde nær sagt julelys, men sånne lyslenker og sånn som man henger opp når mørketiden kommer. Vinterlys? Herregud. Enn at jeg ikke vet hva det heter. Iallefall, første året vi bodde her var jo alt så trist og vanskelig, jeg tror jeg fikk slengt én lyslenke der omtrent halve var mørk over et tre ca femtende desember og det var for barnets skyld, nå er det advent dere, hurra åkei vi går inn igjen. Og så har jeg blitt litt bedre på det år for år og dette året hadde vi kjøpt helt nye lys, ikke flere lenker der halve er mørk og som ikke når dit vi skal, neida, nå er alt nytt og sammenkoblbart og vi lagte en trivelig liten hule av lys over....over...gårdsplassen? Altså der nedfor trappa der man setter fra seg syklene og sånn, eh, har det noe eget navn? Herregud man kan jo ikke drive og blogge om man ikke vet hva ting heter. Altså når man kommer ned fra trappa så er det liksom et lite nivå før man går ned den andre trappa til der vi har bilen. Over der, som et lite tak, hengte vi lys. Og fargede lys i trehytta til Jendor. For det ville han ha. Og da ville jeg så gjerne hatt fargede lys uten fargen blå, for ærlig talt, det er null fint med blått lys, det skjelver foran øynene og ser uansett ut som et teknisk varsel, fotocelle her denne veien, her er denne boksen, noe må oppdateres, og dette har ingenting på en julelenke å gjøre. Hvorfor er det ingen som skjønner det?

Over resten av plassen (plassen! uteplass? var det ordet?) hang vi varmhvite lys, som viste seg å være en boks med noe helt annet enn varmhvite lys, som noen må ha lagt fra seg sammen med de varmvite lysene på butikken, så da vi endelig var ferdig med å klatre rundt i trær og stramme lyslenker, viste det seg at det var varmhvite lys men med hver tiende pære blinkende i hvittblått.

Hva var tanken der? På hvilken planet er det fint? Enten vil du ha det koselig eller så vil du ha disko, men det der vil du aldri blande. Ingen vil det.

Helvette. 

Helvette det var skikkelig ikke fint nei, nei, nei.

Og så var vi allerede litt seint ute for vi skulle på kafé med min mor og søster som er nordpå i anledning vise fram baby, og jeg fortalte jo selvfølgelig om julelysene og skuffelsen etter alt arbeidet, og de var bare begge sånn

det er jo bare å lære seg å leve med

da ble det sånn da

det er ingen som har dødd

og HERREGUD! Skal det vær helt hamrende umulig å få klemt ut ett gram sympati av den der jævlades familien? Vi har brukt en hel formiddag på å få opp julelysene, som vi for første gang siden innflytt har lagt noe energi i, og så får vi diskohule istedet for den der koselige tretoppsfølelsen, og det ER INGEN SOM HAR DØDD? Jeg skal si det at det er da fader meg nok folk som har dødd! Folk har jo ikke gjort annet siden vi flyttet hjem og nå vil jeg ha julelys! KOSELIGE julelys! For det er det jeg vil ha!

Jaja.

Vi klatret opp igjen og så tapet vi over alle diskolysene. Med gaffa. Det vises litt om du ser rett på pæren men det er ikke diskohule med sykebil i rundkjøringa lengre. Det ser bare ut som det er endel pærer som har gått. Det kan jeg leve med. Og i prosessen med å finne riktig type tape til formålet skjønte jeg at om jeg taper over de blå pærene i trehytta med gul elektrikertape så kanskje det blir noe mer i retning av det jeg vil ha.

Jeg har fortsatt også lyst på en lyslenke med faktiske lyspærer, for det synes jeg er så koselig, men det har jeg foreløpg ikke fått tak i. Det får bli neste års glede og eller skuffelse. 

 

Og så burde vel dette innlegget bli fulgt opp av et bilde, innser jeg plutselig, men det får bli i morgen. 

For det finnes lys! Og man kan ta bilder! Jeg har bare ikke gjort det.