sthlm

Nå er jeg i Stockholm. Om en halvtime skal jeg gå ned i resepsjonen og møte A og S. Jeg har ikke sett dem på seks år. De er blant mine beste venner. 

Det var veldig rart å komme innover med toget og alt var som før, og om noen hadde bedt meg forklare dem hvordan man tar seg fra t-centralen til Medborgarplatsen hadde jeg ikke helt visst, men når jeg nå vel var på Arlanda gikk det bare tjopp tjopp og jeg visste hele tiden hvor jeg skulle. Det vil si, jeg hadde helt glemt at det fantes en stopp som het Medborgarplatsen så jeg gikk av på Slussen og slepte kofferten min helt fram.

Og så fikk jeg et rom, høyt oppe og med masse bylyder og det blir bare fint. Problemet med rommet i Luleå var vel egentlig at det var helt stille til døren sa boBOOOOM eller noen hostet deg i øret, her er det mere jevnt. Det er lettere. Og jeg vil jo være sammen med Stockholm og da får Stockholm gjerne bråke litt.

I morgen skal jeg dra til den plassen der jeg skal stille ut i sommer, og etterpå skal jeg bare gå rundt og se på Stockholm. Jeg har gjort det allerede, bittelitt, og jeg kjenner ikke umiddelbart at jeg må flytte tilbake hit. Det er fint at Stockholm er her, og det blir fint å være her litt mer, men jeg må ikke  umiddalbart bare bo her som livets eneste alternativ. For jeg hadde glemt hvor slitsomt det er at ingen skjønner hva du sier. Og når man begynner å tenke på svorsk flyter det liksom ikke helt på i normaltilstand for å si det sånn. Såh. Men det er strålende å være her.