I morgen dør pappa og i overimorgen finner jeg ham og det gjør denne dagen til en vanskelig dag, for fortsatt har jeg følelsen av at jeg kan rekke det, seks år etter. I dag kan jeg rekke fram i tide og finne ham før han dør og så dør han ikke.
Her for noen dager tenkte jeg at jeg og pappa kan ta båten ut til Pasvik Sandhamn og leter etter hvalbein til våren, og så kom jeg på at han er død så det blir det ikke noe av, og det er mange år siden jeg har glemt det på den måten.
Om noen år slutter jeg nok å skrive denne typen poster i disse dagene, men enda er jeg ikke der, og nå har det faktisk allerede gått mange år. I mange år har pappa vært død og borte. Rart er det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar