Og forrige helg fikk jeg jo ikke gå i førtiårsdag med en masse artige mennesker som jeg ikke kjenner så godt men som bor her og jeg trøstet meg da med at snart er det jo Barents Spektakel og da kommer det masse artige mennesker og i år har vi importert barnevakt fra Oslo sånn at vi for en gangs skyld skal få det med oss og vi skal gå ut sammen vi to voksne mennesker i målgruppen for lokal samtidskunstfestival og få med oss både artige ting fra programmet men ikke minst folk, for det skulle komme så mange artige mennesker, og man vil jo treffe alle, og det burde jo gå i løpet av en kveld for Kirkenes er jo ikke så stort, og så ble det trommet sammen en middag fra annet hold der alle var invitert for å gjøre akkurat det lettere, og har du sett på mirakels, tilogmed akkurat den dagen vi hadde barnevakt, nå står ikke verden til påske, men det gjør den, for akkurat da vi skulle til å gå gikk det i stå for barnet som ikke ville barnevaktes.
Så da ble det ingenting.
Og jeg er så sinnsykt skuffet. Helt ukamuflerbart sinnsykt uhemult hinsides skuffet.
Mens jeg la barnet som ikke ville vaktes scrollet jeg litt opp og ned på instagram og instagram var fullt av nydøde babyer og foreldrenes sorg, universet ville vennligst minne meg på at jeg ikke hadde noe å sutre over og at det ikke er synd på meg, og det kan godt være at universet ikke synes særlig synd i meg, men da har jeg tenkt å gjøre det selv.
Jaja. Neste år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar