Nu har æ vorre å prøvd å trænt, som knækkedamen har mast på mæ om i uendelig tid. Men kor mange gang skal man trøkke på den hælvettes heisknappen da?? Å ikke ingenting skjer! Da får det fan heller bare vær. Å æ som hadde mota mæ skikkeli opp å endeli va kommen mæ avgåre av egen fri vilje å -styrke. Næi da fær æ heller å svømm. Satan ta.
Oj dialæktblogg! Det så æ ikke før nu.
Da skal jeg heller gå over til mitt sobre riksmål.
Aargh. Peise hælvette!
Nå skal jeg altså gå rundt og ha dobbelt så dårlig samvittighet som før jeg pakka bæggen. Det er virkelig ikke godt for noe.
Ferdig med husopptegningene, nesten. Jeg synes ikke det er sånn kjempegøy. De andre elsker det. De tegner inn glassbyggestein og biljardbord og bardisker og kjøkkenøyer og lounger og stiler opp. Men jeg har laget et kjøkken med utslagsvask, kaldkjellerlem i gulvet, tilhenger, skråskap, respatexbord, vedkasse og kalender fra Sørnes elektro på veggen. Den har jeg tilogmed målsatt. Og så har jeg sånn skuffehylle som gamle folk har på veggen, sånne små skuffer med hank, sånn med sagogryn og sukker og en skuff med brukte skruer. Willem sa: "du er jo skikkelig oldskuul ass!"
For tenk nemlig det er jeg.
snev av prestasjonsangst: ferdig.
Jeg er litt pinlig berørt av den der prestasjonssperren min. Jeg må ha hatt et lite drypp.
Vi driver og skal leie ut det tredje rommet her. Vi vil jo helst at vi skal bestemme selv hvem vi skal bo med og ikke at Bruner skal komme trekkende med en eller annen ungdom. Men så oppdaget vi en grønn flekk på størrelse med en fotball (sånn fotball som de som har mosjon på blå resept bruker, og stadig voksende) på den ene veggen. Den veggen som er mot det rommet som hadde et kjøkkengulv det vokste karse rett opp av. Mye som tyder på at vi har et fuktproblem. Bruner mener vi ikke er flinke nok til å skrubbe med salmiakk. Bruner er dum i det lille hodet sitt. (nei han heter ikke Bruner på ordentlig. Han heter Fioletter.) Så selv om vi har folk vi vil ha boende så vil vi dem ikke så ondt at vi vil ha dem boende. For i tillegg har vi jo kebablukten og negledesigneren i tredje. (--tro om folk kommer inn på bloggen min om de søker på "Negledesign"?)Det er vanskelig nok om vi skal by dem på det- og smådyrene av tre slag i kjøkkenskapet og sølvkreet på badet--- å få solgt inn det rommet med en skikkelig helsefarlig flekk...nei sannelig min hatt. Vi må ringe Guler og ta fram torpedostemmen tror jeg så det blir beboelig.
Litt halvfrustrerende på skolen for tiden. Søt og hyggelig lærer, men hun svarer ikke på det du spør om. Hvis du spør om standardmål på et dørblad svarer hun at man må ha dørkarm så døra ikke svinger begge veier. Hvis man gjentar spørsmålet med peking og forklaring svarer hun at en dør ikke bør svinge begge veier. Hvis du sier det er forstått, men du lurer på et mål, peker hun på hvor karmen bør være. (Som er der den allerede er.) Hvis du (ikke du, men Karen, egentlig) sier JA, jeg har forstått, vet jeg ikke hva hun svarer, for her måtte jeg faktisk gå ut for å le litt. Men da jeg gikk inn igjen holdt hun enda på med dørkarmen.
Jeg har begynnt med linser igjen. Litt deilig, for jeg risikerer ikke at de fine røde brillene mine faller ned i noe tungt maskineri. Men litt rart også, for jeg er så vant til å se ansiktet mitt i briller. Jeg ser ut som en baby i ansiktet nå. Skvetter like mye jeg går forbi en blank flate.
Jeg lurer litt på hvordan lynet alltid vet hva som er det høyeste punktet? Hvordan går det an?
Vi driver og skal leie ut det tredje rommet her. Vi vil jo helst at vi skal bestemme selv hvem vi skal bo med og ikke at Bruner skal komme trekkende med en eller annen ungdom. Men så oppdaget vi en grønn flekk på størrelse med en fotball (sånn fotball som de som har mosjon på blå resept bruker, og stadig voksende) på den ene veggen. Den veggen som er mot det rommet som hadde et kjøkkengulv det vokste karse rett opp av. Mye som tyder på at vi har et fuktproblem. Bruner mener vi ikke er flinke nok til å skrubbe med salmiakk. Bruner er dum i det lille hodet sitt. (nei han heter ikke Bruner på ordentlig. Han heter Fioletter.) Så selv om vi har folk vi vil ha boende så vil vi dem ikke så ondt at vi vil ha dem boende. For i tillegg har vi jo kebablukten og negledesigneren i tredje. (--tro om folk kommer inn på bloggen min om de søker på "Negledesign"?)Det er vanskelig nok om vi skal by dem på det- og smådyrene av tre slag i kjøkkenskapet og sølvkreet på badet--- å få solgt inn det rommet med en skikkelig helsefarlig flekk...nei sannelig min hatt. Vi må ringe Guler og ta fram torpedostemmen tror jeg så det blir beboelig.
Litt halvfrustrerende på skolen for tiden. Søt og hyggelig lærer, men hun svarer ikke på det du spør om. Hvis du spør om standardmål på et dørblad svarer hun at man må ha dørkarm så døra ikke svinger begge veier. Hvis man gjentar spørsmålet med peking og forklaring svarer hun at en dør ikke bør svinge begge veier. Hvis du sier det er forstått, men du lurer på et mål, peker hun på hvor karmen bør være. (Som er der den allerede er.) Hvis du (ikke du, men Karen, egentlig) sier JA, jeg har forstått, vet jeg ikke hva hun svarer, for her måtte jeg faktisk gå ut for å le litt. Men da jeg gikk inn igjen holdt hun enda på med dørkarmen.
Jeg har begynnt med linser igjen. Litt deilig, for jeg risikerer ikke at de fine røde brillene mine faller ned i noe tungt maskineri. Men litt rart også, for jeg er så vant til å se ansiktet mitt i briller. Jeg ser ut som en baby i ansiktet nå. Skvetter like mye jeg går forbi en blank flate.
Jeg lurer litt på hvordan lynet alltid vet hva som er det høyeste punktet? Hvordan går det an?
ånei
plutselig følte jeg et veldig press på at bloggen min må være fryktelig morsom og interessant og helst ha en fantastisk elegant politisk snert. Og jeg som trodde det gikk an å bar blogge ivei. Neineineinineineinei. Ånei. Hjelpes.
mobilassass
Det har jo vært en forholdsvis aktiv helg faktisk. I går var jeg på kineserresturang for eksempel. Der hadde de så høye bord at jeg mistet mobilen min. Fordi jeg ikke nådde opp til bordet måtte jeg sitte på jakka mi, og da måtte jeg ta mobilen ut av lomma, og da glemte jeg den. Det oppdaget jeg da jeg skulle skru den av da jeg var på kino, men det gikk jo ikke. Heldigvis var den funnet og det ser heller ikke ut til at noen har ringt til Kina med den.
Jeg var og så den der Brokeback Mountain. Ååå det var fin film. Jeg liker egentlig ikke så godt å se fine filmer på kino, for da blir jeg ekstra irritert over folk som skal kommentere høyt alt de ser. Det kan da ikke være nødvendig? Vi ser jo alle akkurat det samme? JA, vi skjønner alle at det er synd i henne. Hun sitter jo og gråter. Det er tydeligvis ikke allergi inne i bildet, da hadde vi vel blitt presentert for det temaet tidligere i filmen. JA, vi skjønner fortsatt at det er synd i henne, du sa det høyt for to sekunder siden og det er ærlig talt ganske åpenbart at det er trist.
DVD er fint. Da trenger man ikke være sammen med noen.
Men NÅ kom jeg på at jeg fortsatt har kinogodter igjen! Jippi!
Jeg var og så den der Brokeback Mountain. Ååå det var fin film. Jeg liker egentlig ikke så godt å se fine filmer på kino, for da blir jeg ekstra irritert over folk som skal kommentere høyt alt de ser. Det kan da ikke være nødvendig? Vi ser jo alle akkurat det samme? JA, vi skjønner alle at det er synd i henne. Hun sitter jo og gråter. Det er tydeligvis ikke allergi inne i bildet, da hadde vi vel blitt presentert for det temaet tidligere i filmen. JA, vi skjønner fortsatt at det er synd i henne, du sa det høyt for to sekunder siden og det er ærlig talt ganske åpenbart at det er trist.
DVD er fint. Da trenger man ikke være sammen med noen.
Men NÅ kom jeg på at jeg fortsatt har kinogodter igjen! Jippi!
jau jau fiskarhau.
Det sa vi mye før. Og så sa vi Sånn går nu dagan. Og at Det blei skikkelig kela.
I dag har jeg ikke sagt noe av dette, jeg har vært på Fløyen med Frank Ole, som et ledd i Aktiv Søndag, som noen av oss i klassen har innført. Aktiv Søndag foreløper gjerne slik: Jeg våkner i ellevetiden og tror jeg har forsovet meg, sender meldinger i kahytt og gevær og sier at jeg er klar til tur nå. Så sitter jeg og er klar, og i to-tiden ringer Frank Ole og sier med groggy stemme at det er ikke for sent å komme seg ut. (Men det er det.) De andre hører jeg ikke noe fra før mandag, for hele søndag har de vært for fyllesyke til å sende meldinger. Men i dag kom iallefall jeg og Frank Ole oss ut, selv om det ikke var før nærmere to. Godt kledd tok vi banen om på Fløyen, og rotet rundt der oppe i de høyteknologiske vindtette klærne våre, mens den sure vinden var snurt.
Senere i dag skal jeg både spise kinamat og gå på kino. Jeg tror jeg liker bylivet litt, litt. Man må jo forsøke å se det positive i det.
I dag har jeg ikke sagt noe av dette, jeg har vært på Fløyen med Frank Ole, som et ledd i Aktiv Søndag, som noen av oss i klassen har innført. Aktiv Søndag foreløper gjerne slik: Jeg våkner i ellevetiden og tror jeg har forsovet meg, sender meldinger i kahytt og gevær og sier at jeg er klar til tur nå. Så sitter jeg og er klar, og i to-tiden ringer Frank Ole og sier med groggy stemme at det er ikke for sent å komme seg ut. (Men det er det.) De andre hører jeg ikke noe fra før mandag, for hele søndag har de vært for fyllesyke til å sende meldinger. Men i dag kom iallefall jeg og Frank Ole oss ut, selv om det ikke var før nærmere to. Godt kledd tok vi banen om på Fløyen, og rotet rundt der oppe i de høyteknologiske vindtette klærne våre, mens den sure vinden var snurt.
Senere i dag skal jeg både spise kinamat og gå på kino. Jeg tror jeg liker bylivet litt, litt. Man må jo forsøke å se det positive i det.
Lite bilder
har ikke bildet på årevis.
og, ok, finner ikke noe morsomt å skrive om.
Heltinnens hjemmelagede internetttjyvoppkobling, på heltinnens hjemmelagede lampeskjerm.
og, ok, finner ikke noe morsomt å skrive om.
Heltinnens hjemmelagede internetttjyvoppkobling, på heltinnens hjemmelagede lampeskjerm.
tungnem
Nå har jeg hatt mobilen min i to år, og jeg hadde en akkurat likedan en før den. Og likevel hender det titt og ofte at jeg må trykke på alle knappene etter tur for å finne punktum. Det har liksom overhodet ikke gått noe automatikk i det der.
Må jeg inne med skråstrek hender det hele meldinga går gaiken.
Litt kjedelig på skolen akkurat nå.
Liste over ting jeg ikke klarer å uttale:
ressurs
klattladde
ekstravagant
integrert
same time
regissør
Må jeg inne med skråstrek hender det hele meldinga går gaiken.
Litt kjedelig på skolen akkurat nå.
Liste over ting jeg ikke klarer å uttale:
ressurs
klattladde
ekstravagant
integrert
same time
regissør
læstadianerbarnet og de uante konsekvensene
Jeg har oppdaget noe fantastisk! Jeg kan se på tv på datamaskinen min! Iallefall når været er bra! Jeg blir som et lite læstadianerbarn og bare ser og ser! Og så slipper jeg all driten! Nå ble det litt mange utropstegn! Uansett, en kilde til glede og fryd.
Og så oppdaget jeg at å arve alle sine klær fra sin ti år yngre søster har uante konsekvenser. I dag har alle på skolenmin sagt til meg: "så uvant å se deg i fornarinabukser?". Som jeg ikke aner hva er, men som visstnok er litt bertete, selv om buksene er fine. Det er kanskje på en måte som å gå med palestinaskjerf uten å ha hørt om Palestina, bare motsatt.
Ellers drikker jeg en masse vann for tiden. Det skal visstnok være sunt, men her i huset er det direkte farlig. For når man drikker vann, må man tisse hele tiden,og alle her i huset er syke, og så går de på badet og snyter seg, og så gjør de IKKE som jeg lærte i de tyske barnebøkene mine om livet i barnehagen, det vil altså si at de ikke skyller snørrpapiret ned i do, det blir derimot liggende der som små basseluskminer. Jeg lever farlig for tiden altså. Men så er jeg jo ikke så veldig spenningssøkende heller.
Og så oppdaget jeg at å arve alle sine klær fra sin ti år yngre søster har uante konsekvenser. I dag har alle på skolenmin sagt til meg: "så uvant å se deg i fornarinabukser?". Som jeg ikke aner hva er, men som visstnok er litt bertete, selv om buksene er fine. Det er kanskje på en måte som å gå med palestinaskjerf uten å ha hørt om Palestina, bare motsatt.
Ellers drikker jeg en masse vann for tiden. Det skal visstnok være sunt, men her i huset er det direkte farlig. For når man drikker vann, må man tisse hele tiden,og alle her i huset er syke, og så går de på badet og snyter seg, og så gjør de IKKE som jeg lærte i de tyske barnebøkene mine om livet i barnehagen, det vil altså si at de ikke skyller snørrpapiret ned i do, det blir derimot liggende der som små basseluskminer. Jeg lever farlig for tiden altså. Men så er jeg jo ikke så veldig spenningssøkende heller.
??
Har helt glemt hvorfor den forrige oppførinegen het sol. Det jeg egentlig var kommet til å lure på, var, hva er egentlig en flabbergast? Et spøkelse? En matros? Spøkelset etter en matros?
SOL
I dag har jeg faktisk skrevet klagebrev til husverten. Jeg har klaget på Kebaberne.
Jeg fikk fryktelig dårlig samvittighet med en gang jeg hadde gjort det, noe jeg ikke er helt sikker på om jeg hadde fått om de hadde vært like bleke som meg.
Men det er noe med det der å høre banking i veggen hele tiden, til klokken fire om morgenen. Om samvittigheten blir for slem får jeg trøste meg med at det neppe kommer noe ut av brevet mitt uansett.
Og så har jeg skrevet en lapp til Solemia, men i og med at hun er så langt unna måtte jeg sende den i posten, og da blir det nesten et brev, uten at det er at brev. Jeg tror forskjellen er at du står og skriver lapper, men sitter og skriver brev. Hm. Faktisk.
Og to brev til, og alle disse ble frankert med julefrimerker, noe postdamen beklaget fryktelig. Jeg forsikret henne om at det ikke gjorde noe, innerst inne er jeg mer bekymret over om brevene kommer fram, men jeg var i det høflige hjørnet. Det går kanskje an å trekke noen fine slutninger her om postvesnet og de ansatte og hvordan det går på dyngen, sett i sammenheng med at de ansatte ikke har skjønt at det er det som sendes som er viktig, ikke utseendet på frimerkene (nellikspikerappelsiner) og sesong. Men det er kanskje for lenge siden jeg har drukket kaffe. Synd egentlig, det kunne kanskje blitt et slagferdig poeng. Jaja, det får vi aldri vite. Og jaja, nå har jeg pratet meg helt bort, jeg skulle egentlig fram til atdet faktisk luktet jul av frimerkene. Ikke på det vis at vi sender så lite post at man får julestemning av frimerkelim, men de var innsatt med julelukt. Kanskje sånn at de blinde skal vite hvor mye forsinket posten er?
Det tryggeste er katapult, det sier nå jeg. (som akkurat har sendt fire viktige brev med Posten.)
Jeg fikk fryktelig dårlig samvittighet med en gang jeg hadde gjort det, noe jeg ikke er helt sikker på om jeg hadde fått om de hadde vært like bleke som meg.
Men det er noe med det der å høre banking i veggen hele tiden, til klokken fire om morgenen. Om samvittigheten blir for slem får jeg trøste meg med at det neppe kommer noe ut av brevet mitt uansett.
Og så har jeg skrevet en lapp til Solemia, men i og med at hun er så langt unna måtte jeg sende den i posten, og da blir det nesten et brev, uten at det er at brev. Jeg tror forskjellen er at du står og skriver lapper, men sitter og skriver brev. Hm. Faktisk.
Og to brev til, og alle disse ble frankert med julefrimerker, noe postdamen beklaget fryktelig. Jeg forsikret henne om at det ikke gjorde noe, innerst inne er jeg mer bekymret over om brevene kommer fram, men jeg var i det høflige hjørnet. Det går kanskje an å trekke noen fine slutninger her om postvesnet og de ansatte og hvordan det går på dyngen, sett i sammenheng med at de ansatte ikke har skjønt at det er det som sendes som er viktig, ikke utseendet på frimerkene (nellikspikerappelsiner) og sesong. Men det er kanskje for lenge siden jeg har drukket kaffe. Synd egentlig, det kunne kanskje blitt et slagferdig poeng. Jaja, det får vi aldri vite. Og jaja, nå har jeg pratet meg helt bort, jeg skulle egentlig fram til atdet faktisk luktet jul av frimerkene. Ikke på det vis at vi sender så lite post at man får julestemning av frimerkelim, men de var innsatt med julelukt. Kanskje sånn at de blinde skal vite hvor mye forsinket posten er?
Det tryggeste er katapult, det sier nå jeg. (som akkurat har sendt fire viktige brev med Posten.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)