SOL

I dag har jeg faktisk skrevet klagebrev til husverten. Jeg har klaget på Kebaberne.
Jeg fikk fryktelig dårlig samvittighet med en gang jeg hadde gjort det, noe jeg ikke er helt sikker på om jeg hadde fått om de hadde vært like bleke som meg.
Men det er noe med det der å høre banking i veggen hele tiden, til klokken fire om morgenen. Om samvittigheten blir for slem får jeg trøste meg med at det neppe kommer noe ut av brevet mitt uansett.
Og så har jeg skrevet en lapp til Solemia, men i og med at hun er så langt unna måtte jeg sende den i posten, og da blir det nesten et brev, uten at det er at brev. Jeg tror forskjellen er at du står og skriver lapper, men sitter og skriver brev. Hm. Faktisk.
Og to brev til, og alle disse ble frankert med julefrimerker, noe postdamen beklaget fryktelig. Jeg forsikret henne om at det ikke gjorde noe, innerst inne er jeg mer bekymret over om brevene kommer fram, men jeg var i det høflige hjørnet. Det går kanskje an å trekke noen fine slutninger her om postvesnet og de ansatte og hvordan det går på dyngen, sett i sammenheng med at de ansatte ikke har skjønt at det er det som sendes som er viktig, ikke utseendet på frimerkene (nellikspikerappelsiner) og sesong. Men det er kanskje for lenge siden jeg har drukket kaffe. Synd egentlig, det kunne kanskje blitt et slagferdig poeng. Jaja, det får vi aldri vite. Og jaja, nå har jeg pratet meg helt bort, jeg skulle egentlig fram til atdet faktisk luktet jul av frimerkene. Ikke på det vis at vi sender så lite post at man får julestemning av frimerkelim, men de var innsatt med julelukt. Kanskje sånn at de blinde skal vite hvor mye forsinket posten er?
Det tryggeste er katapult, det sier nå jeg. (som akkurat har sendt fire viktige brev med Posten.)