Det sa vi mye før. Og så sa vi Sånn går nu dagan. Og at Det blei skikkelig kela.
I dag har jeg ikke sagt noe av dette, jeg har vært på Fløyen med Frank Ole, som et ledd i Aktiv Søndag, som noen av oss i klassen har innført. Aktiv Søndag foreløper gjerne slik: Jeg våkner i ellevetiden og tror jeg har forsovet meg, sender meldinger i kahytt og gevær og sier at jeg er klar til tur nå. Så sitter jeg og er klar, og i to-tiden ringer Frank Ole og sier med groggy stemme at det er ikke for sent å komme seg ut. (Men det er det.) De andre hører jeg ikke noe fra før mandag, for hele søndag har de vært for fyllesyke til å sende meldinger. Men i dag kom iallefall jeg og Frank Ole oss ut, selv om det ikke var før nærmere to. Godt kledd tok vi banen om på Fløyen, og rotet rundt der oppe i de høyteknologiske vindtette klærne våre, mens den sure vinden var snurt.
Senere i dag skal jeg både spise kinamat og gå på kino. Jeg tror jeg liker bylivet litt, litt. Man må jo forsøke å se det positive i det.
4 kommentarer:
Nu må frøknen være litt forsiktig med aktive søndager, det kan nemlig bli kela av sånt.
Røde Kors er neppe glad for ha herreløse kunststudenter svirrende rundt i fjellheimen, de er nok ikke det nei!
jeg var jo ikke akkurat herreløs da
Jeg sier at sånn går no dagan hver eneste dag. For det er sånn det er.
ja de har jo en tendens til det, faktisk....
Legg inn en kommentar