I dag var første dagen med ordentlig undervisning. Hittils har det jo være verkstedkurs og informasjon, men i dag startet det liksom på ordentlig da. Vi skulle alle forberede en kort, maks to minutter presentasjon av en kunstner, likegyldig hvilken, så jeg, frk. regelbundet, raste gjennom noen greier om Iver Jåks mens nestemann i runden tok seg god tid til å forklare de 50 (femti!) bildene hun hadde valgt ut fra en film. (Ok, det var veldig fine bilder og hun var flink til å forklare).
Det var egentlig ingen andre som brydde seg noe særlig om maksgrensen, så jeg hadde litt ondt av Iver Jåks.
Og så ble jeg syk og gikk hjem. På første skoledag. Hvilket prakteksemplar jeg må fremstå som. Way to go, kroppen, men en ting sier jeg bare, og det er at hvis du ikke snart slutter med det der, så tar jeg ut skilsmisse.
Mer kiwikofte, fanes
Vet jeg lovte meg selv og muligens også dere at jeg skulle slutte å lese i kommentarfeltene under diverse reportasjer om kiwikoftene, men det har jeg altså ikke klart.
Jeg rapporterte faktisk innleggene som starta med "jævla samer" og lignende, men de har ikke blitt fjernet av nettredaktøren. Det står at innlegg som oppleves som støtende eller upassende skal rapporteres.
Til slutt sendte jeg en mail til nettredaksjonen, ærlig talt, om ikke innlegg som starter med "jævla sama" (negertesten: jævla negra!) er upassende, hva er det da? Synes det vitner om at nordlys har tatt standpunkt i denne saken.
Jeg rapporterte faktisk innleggene som starta med "jævla samer" og lignende, men de har ikke blitt fjernet av nettredaktøren. Det står at innlegg som oppleves som støtende eller upassende skal rapporteres.
Til slutt sendte jeg en mail til nettredaksjonen, ærlig talt, om ikke innlegg som starter med "jævla sama" (negertesten: jævla negra!) er upassende, hva er det da? Synes det vitner om at nordlys har tatt standpunkt i denne saken.
Kiwikofte
En ting er nå selve stuntet, det utrolig opplyste og kulurbevisste stuntet, men noe helt annet er alle kommentarene under artikkelen i både Nordlys og iTromsø.
"Jævla samer. kalger på alt. beiteområder skal dere ha, eget sameting skal dere ha, og skatte pengene til oss andre i landet skal dere ha, men og la de som sørger for at dere får trygde pengene deres gå i noen kofter klarer dere ikke. Jeg syns at dere skulle fått deres eget land så slipper vi og fø dere lenger"
"Sama og muslima, omentrent like korka i hodet når det kommer til toleranse ovenfor andre sine meninger om ting i verden.."
Og hva skal man nå si. Jeg vet ikke. Man kunne sagt så mye, men jeg blir mest helt matt.
Jeg klarer likevel ikke la være å lese kommentarene som dukker opp, i hele dag har jeg gått inn på nettsidene og oppdatert og oppdatert og lest og lest, men det får jeg rett og slett slutte med.
"Jævla samer. kalger på alt. beiteområder skal dere ha, eget sameting skal dere ha, og skatte pengene til oss andre i landet skal dere ha, men og la de som sørger for at dere får trygde pengene deres gå i noen kofter klarer dere ikke. Jeg syns at dere skulle fått deres eget land så slipper vi og fø dere lenger"
"Sama og muslima, omentrent like korka i hodet når det kommer til toleranse ovenfor andre sine meninger om ting i verden.."
Og hva skal man nå si. Jeg vet ikke. Man kunne sagt så mye, men jeg blir mest helt matt.
Jeg klarer likevel ikke la være å lese kommentarene som dukker opp, i hele dag har jeg gått inn på nettsidene og oppdatert og oppdatert og lest og lest, men det får jeg rett og slett slutte med.
jeg sover OGSÅ
Nå er brødfjøla ferdig. Så da kan jeg pusle på verkstedet med hva jeg vil. De har en vidunderlig kappkasse på konstfack, men den er så bra at jeg blir helt satt ut. Jeg fant for eksempel et ganske stort stykke høvlet regnskogtømmer av noe slag. Fyfy, men wow uansett. Jeg la det bare bort igjen, når du er vant til å lage ting av nedpissa staur blir du litt forvirret når det plutselig blir for mye av det gode. Det er som å ha bodd i et hus uten møbler, en dag låser du deg inn hos deg selv og ser at noen har vært der og møbelert. Det er likevel mest naturlig å sette seg på gulvet. Av så mange grunner.
I dag gikk jeg ned alle trappene istedetfor å ta heisen, jeg har ikke helt turt det før, tenk om det kommer noen. Nå tør jeg både å gå opp og ned, så husvant har jeg blitt. På en dør henger det en lapp, nei en plakat er det, a3, der det står IKKE VEKK MEG MIDT PÅ NATTEN, JEG SPILLER IKKE MUSIKK, JEG SOVER! (jeg jobber 7 av 7 dager i uken og trenger den søvn jeg kan få, dessuten blir jeg redd av den aggresive bankingen)
Hjelpes! Kommer det til å blir aggresiv banking fra folk som hører musikk?
Da tør jeg ikke åpne.
I dag gikk jeg ned alle trappene istedetfor å ta heisen, jeg har ikke helt turt det før, tenk om det kommer noen. Nå tør jeg både å gå opp og ned, så husvant har jeg blitt. På en dør henger det en lapp, nei en plakat er det, a3, der det står IKKE VEKK MEG MIDT PÅ NATTEN, JEG SPILLER IKKE MUSIKK, JEG SOVER! (jeg jobber 7 av 7 dager i uken og trenger den søvn jeg kan få, dessuten blir jeg redd av den aggresive bankingen)
Hjelpes! Kommer det til å blir aggresiv banking fra folk som hører musikk?
Da tør jeg ikke åpne.
FIGENSCHÖU nr?
I dag har jeg ikke vært på Skatteverket. Jeg synes Skatteverket egentlig kunne tatt hånd om alt, for det var så enkelt og greit og snillt og vennligt. I dag har jeg istedet forsøkt meg på Studentkortet.se. Man må nemlig ikke lengre være medlem av studentunionen, altså, man trenger ikke lengre betale semesteravgiften, her i Sverige. Vi hadde en frøken innom på et av informasjonsmøtene, hun var leder i studentsamskipnaden på Konstfack. Hun brukte endel tid på å fortelle at det ikke lengre var obligatorisk, men ikke et sekund på å si noe om hvorfor man likevel burde være medlem. Hun kunne ikke svare på et eneste spørsmål heller, så det er kanskje like greit at det ikke er obligatorisk.
Men et studentbevis vil man jo likevel gjerne ha, til tog og tbane og tbuss og tmuseer og sånt. Det er da man skal ta kontakt med Studenkortet.se. Der logger man inn med studentkortnummeret sitt for å bestille studentkort. Det synes jeg er en fryktelig, fryktelig dårlig ordning. (akkurat nå ser jeg syv varmluftsballonger og to jagerfly fra vinduet mitt. Måtte bare si det) Under fanen Spørsmål og Svar er det et eneste punkt, og det er en liste over hvilke skoler de ikke kan hjelpe. Min skole står ikke der, men det er meg komplett umulig å forstå hvordan man går fram for å skaffe seg dette kortet. Jeg mistenker at det er studentrådet på min skole som administrerer denne siden. Så jeg lurer på å bare gå innom Skatteverket for å få klarhet i sakerne.
Resten av dagen, og det er mesteparten, har vi hatt verkstedkurs. Halvparten av klassen har jobbet som møbelsnekkere, den ande halvparten vet ikke forskjell på en smugvinkel og en dimensjonshøvel. Det sier seg selv at introduksjonen kan bli litt kjedelig for en viss halvpart. Det er likevel deilig å være igang på et skikkelig, ordentlig verksted med fantastisk utstyr selv om man er det for å lage...brødfjøl.
Ja. Brødfjøl.
Men det er greit, det er tilogmed fint. Og det er masse fantastisk kapp i kappkassene.
Nå gjelder det bare å finne ut hvordan man også får tilgang på metallverkstedet, noe det ikke er satt av noe tid til på planen, og så er jeg selvstyrt. Juhu!
Men et studentbevis vil man jo likevel gjerne ha, til tog og tbane og tbuss og tmuseer og sånt. Det er da man skal ta kontakt med Studenkortet.se. Der logger man inn med studentkortnummeret sitt for å bestille studentkort. Det synes jeg er en fryktelig, fryktelig dårlig ordning. (akkurat nå ser jeg syv varmluftsballonger og to jagerfly fra vinduet mitt. Måtte bare si det) Under fanen Spørsmål og Svar er det et eneste punkt, og det er en liste over hvilke skoler de ikke kan hjelpe. Min skole står ikke der, men det er meg komplett umulig å forstå hvordan man går fram for å skaffe seg dette kortet. Jeg mistenker at det er studentrådet på min skole som administrerer denne siden. Så jeg lurer på å bare gå innom Skatteverket for å få klarhet i sakerne.
Resten av dagen, og det er mesteparten, har vi hatt verkstedkurs. Halvparten av klassen har jobbet som møbelsnekkere, den ande halvparten vet ikke forskjell på en smugvinkel og en dimensjonshøvel. Det sier seg selv at introduksjonen kan bli litt kjedelig for en viss halvpart. Det er likevel deilig å være igang på et skikkelig, ordentlig verksted med fantastisk utstyr selv om man er det for å lage...brødfjøl.
Ja. Brødfjøl.
Men det er greit, det er tilogmed fint. Og det er masse fantastisk kapp i kappkassene.
Nå gjelder det bare å finne ut hvordan man også får tilgang på metallverkstedet, noe det ikke er satt av noe tid til på planen, og så er jeg selvstyrt. Juhu!
frk. Figenschöu tar form
I dag har jeg virkelig satt inn forsvenskelsesgiret.
Jeg hadde egentlig tenkt å ikke ta det så nøye med det giret, men skolens helsesøster forpurret planene. Jeg stakk innom henne en tur, ikke fordi jeg er syk (gud forby at jeg skulle skrive om noe så privat som helse på denne bloggen) men fordi vi hadde en egen forelsening i dag som handlet om at om man nå var var for løsemidler så måtte man legge en egen plan for skoleforløpet. Den andre av to forelesninger som handlet om dette.
Jeg mistenker at dette kanskje har mest med forsikring å gjøre- om skolen har dokumentert at du var litt sånn fra før av så har ikke de noe ansvar, men jeg vil heller være frisk og pengelens enn skadet og erstattet, og etter mitt lynoluhell har jeg ikke vært helt på gofot med løsemidler. Såh. Legge plan, ok.
Eller, jeg spurte headofdepartment som hadde denne forelesningen, om og hvis, og nåh, og hun sa jeg skulle gå og lage plan, så hvis alle nå har fått med seg at jeg ikke rant frivillig til helsesøsteren den første timen hun hadde åpen dette semesteret, så er det fint.
Søster Studentvård sa at ojojoj, jovisst burde jeg prate med doktoren, men da måtte jeg ha svensk personnr. Jeg stusset litt, for må jeg det da? og har ikke alle nordiske borgere lik rett til vård i alle land? men javel, så jeg dro inn til Skatteverket som er de som gir deg personnummer.
Da jeg gjorde dette i Finland---eller jeg registrerte meg vel bare der---var det en egen kø for oss hvitinger som jeg fikk stå i, og ingen andre sto i den køen, så jeg seilte rett forbi Ali og Ali-Anna og deres 14 barn og 68 bestemødre med kvitfjeset mitt (eller egentlig statsborgerskapet mitt da) men her i Sosialdemokratiet var det ikke sånn og det føltes ærlig talt litt bedre. Faktisk. Selv om det var en time med kø.
Da jeg var ferdig i køen, sa Damen bak skranken at jovisst hadde jeg samme helserettigheter som alle svensker (alt man finner ut på Skatteverket) på samme økonomiske vilkår, men jeg tenker som så at så lenge ingen i helsevesenet vet det så hjelper det jo ikke at jeg og Damen i skranken på Skatteverket vet dette. Hun kan jo ikke bli med meg overalt.
Så nå får jeg svensk personnummer om fire uker, med alt det trøbbel det sikkert fører med seg i Norge, men iallefall fører det til at postadressen min endelig blir registrert, for ettersom man har lagt ned alle postkontor her i Sverige, må man spørre Damen i fruktdisken eller Mannen i kassen om slikt, og de vet ikke. For det har jeg prøvd.
Iallefall. Om noen uker kan jeg begynne jobben med både telefonabo og bankkonto, det blir sikkert ikke så interessant og vi får se hva jeg gidder, men personnummeret er liksom selve nøkkelen her i Sverige så det var sikkert greit at jeg fiksa det. Man får ikke engang leie video uten. (eller...heter det DVD nå kanskje. Film.) Iflg ryktene.
Jeg hadde egentlig tenkt å ikke ta det så nøye med det giret, men skolens helsesøster forpurret planene. Jeg stakk innom henne en tur, ikke fordi jeg er syk (gud forby at jeg skulle skrive om noe så privat som helse på denne bloggen) men fordi vi hadde en egen forelsening i dag som handlet om at om man nå var var for løsemidler så måtte man legge en egen plan for skoleforløpet. Den andre av to forelesninger som handlet om dette.
Jeg mistenker at dette kanskje har mest med forsikring å gjøre- om skolen har dokumentert at du var litt sånn fra før av så har ikke de noe ansvar, men jeg vil heller være frisk og pengelens enn skadet og erstattet, og etter mitt lynoluhell har jeg ikke vært helt på gofot med løsemidler. Såh. Legge plan, ok.
Eller, jeg spurte headofdepartment som hadde denne forelesningen, om og hvis, og nåh, og hun sa jeg skulle gå og lage plan, så hvis alle nå har fått med seg at jeg ikke rant frivillig til helsesøsteren den første timen hun hadde åpen dette semesteret, så er det fint.
Søster Studentvård sa at ojojoj, jovisst burde jeg prate med doktoren, men da måtte jeg ha svensk personnr. Jeg stusset litt, for må jeg det da? og har ikke alle nordiske borgere lik rett til vård i alle land? men javel, så jeg dro inn til Skatteverket som er de som gir deg personnummer.
Da jeg gjorde dette i Finland---eller jeg registrerte meg vel bare der---var det en egen kø for oss hvitinger som jeg fikk stå i, og ingen andre sto i den køen, så jeg seilte rett forbi Ali og Ali-Anna og deres 14 barn og 68 bestemødre med kvitfjeset mitt (eller egentlig statsborgerskapet mitt da) men her i Sosialdemokratiet var det ikke sånn og det føltes ærlig talt litt bedre. Faktisk. Selv om det var en time med kø.
Da jeg var ferdig i køen, sa Damen bak skranken at jovisst hadde jeg samme helserettigheter som alle svensker (alt man finner ut på Skatteverket) på samme økonomiske vilkår, men jeg tenker som så at så lenge ingen i helsevesenet vet det så hjelper det jo ikke at jeg og Damen i skranken på Skatteverket vet dette. Hun kan jo ikke bli med meg overalt.
Så nå får jeg svensk personnummer om fire uker, med alt det trøbbel det sikkert fører med seg i Norge, men iallefall fører det til at postadressen min endelig blir registrert, for ettersom man har lagt ned alle postkontor her i Sverige, må man spørre Damen i fruktdisken eller Mannen i kassen om slikt, og de vet ikke. For det har jeg prøvd.
Iallefall. Om noen uker kan jeg begynne jobben med både telefonabo og bankkonto, det blir sikkert ikke så interessant og vi får se hva jeg gidder, men personnummeret er liksom selve nøkkelen her i Sverige så det var sikkert greit at jeg fiksa det. Man får ikke engang leie video uten. (eller...heter det DVD nå kanskje. Film.) Iflg ryktene.
så omgjengelig at
Hvor mange milliarder husmorpoeng får man for å stå opp klokken førni en søndags morgen for å stryke klær?
Ti tusen milliarder tror jeg. Ikke at jeg er så opptatt av å se nystrøket ut, men alle klærene har ligget i fuktige pappesker i fuktig garasje i hele sommer, så de har blitt litt origamiaktige. Jeg forsøker å ikke stryke dem for slette, jeg vil jo ikke se ut som en som står opp tidlig i helgene for å stryke gjennom garderoben, men det er faktisk litt vanskelig. Enten blir det slett eller så blir det det ikke. Slett skjortebryst og krøllete armer, det går heller ikke. Alt man skal bry seg om her i livet.
Jeg burde vel heller skrevet ned noen betraktninger om svenskene, men jeg har ikke så mye å by på. Ifølge utlendingene (eh...de andre utlendingene) i klassen min er nordmenn mye åpnere og imøtekommende enn svensker, hvilket fikk både meg og Anita til å sperre opp øynene, men vi så oss nødt til å forklare at det var nok fordi vi, de to nordmenne i klassen, også var utlendinger og ute etter å komme overens med nye mennesker, ettersom vi jo ikke har fullt sett med flokk her i byen. Det kunne jo vært morsomt å starte en global myte, men den hadde nok fort falt sammen.
Jo, forresten, jeg oppdager at mange av mine dialektale særegenheter er bokmål i Sverige. Jeg har altså gått rundt og snakket svensk i åresvis mens folk tror jeg har snakket en slags alderdommelig nordlandsdialekt. (folk her er hanhvisnavneimånevnes, som snakker så pent selv.) Hittils for eksempel, som de akkurat sa på tv bak meg. Og mange andre ord som ikke vil lande på hjernebarken akkurat nå. Såh.
Ti tusen milliarder tror jeg. Ikke at jeg er så opptatt av å se nystrøket ut, men alle klærene har ligget i fuktige pappesker i fuktig garasje i hele sommer, så de har blitt litt origamiaktige. Jeg forsøker å ikke stryke dem for slette, jeg vil jo ikke se ut som en som står opp tidlig i helgene for å stryke gjennom garderoben, men det er faktisk litt vanskelig. Enten blir det slett eller så blir det det ikke. Slett skjortebryst og krøllete armer, det går heller ikke. Alt man skal bry seg om her i livet.
Jeg burde vel heller skrevet ned noen betraktninger om svenskene, men jeg har ikke så mye å by på. Ifølge utlendingene (eh...de andre utlendingene) i klassen min er nordmenn mye åpnere og imøtekommende enn svensker, hvilket fikk både meg og Anita til å sperre opp øynene, men vi så oss nødt til å forklare at det var nok fordi vi, de to nordmenne i klassen, også var utlendinger og ute etter å komme overens med nye mennesker, ettersom vi jo ikke har fullt sett med flokk her i byen. Det kunne jo vært morsomt å starte en global myte, men den hadde nok fort falt sammen.
Jo, forresten, jeg oppdager at mange av mine dialektale særegenheter er bokmål i Sverige. Jeg har altså gått rundt og snakket svensk i åresvis mens folk tror jeg har snakket en slags alderdommelig nordlandsdialekt. (folk her er hanhvisnavneimånevnes, som snakker så pent selv.) Hittils for eksempel, som de akkurat sa på tv bak meg. Og mange andre ord som ikke vil lande på hjernebarken akkurat nå. Såh.
:
Jeg vasker og vasker. Man blir litt lei. Særlig kjøkkenskapene og alt som er i dem føles litt uoverkommelige. Det er jo en del saker som skal inn i dem, og de står i veien for alt som må ut.
Men været er fint, mamma blir seksti i dag og rapporterer om en strålende dag, jeg har vært på polet, eller, systembolaget, og kjøpt vin og der måtte jeg vise leg. Da jeg var sånn 28 irriterte det meg alltid litt, denne gangen kjente jeg at jeg ble litt glad.
Og så har jeg vært på ica og skikkelig luxet meg til, det føles deilig å stadig vekk gå på en butikk som ikke har et sovjetkommuistisk vareutvalg.
Festen jeg rapporterte om i går var nok ingen fest. Det var sannsynligvis bare ungene i etasjen over som ikke hadde lagt seg enda...og de har vært våkne i hele dag. Sånn er det med den saken. Men jeg har jo tv så jeg får konsentrere meg om lyden fra den.
oi! det var en kjedelig blogg det! Jaja. Man kan jo ikke alltid levere. Jeg er sikekr på at pappa syntes det var interessant nok.
Men været er fint, mamma blir seksti i dag og rapporterer om en strålende dag, jeg har vært på polet, eller, systembolaget, og kjøpt vin og der måtte jeg vise leg. Da jeg var sånn 28 irriterte det meg alltid litt, denne gangen kjente jeg at jeg ble litt glad.
Og så har jeg vært på ica og skikkelig luxet meg til, det føles deilig å stadig vekk gå på en butikk som ikke har et sovjetkommuistisk vareutvalg.
Festen jeg rapporterte om i går var nok ingen fest. Det var sannsynligvis bare ungene i etasjen over som ikke hadde lagt seg enda...og de har vært våkne i hele dag. Sånn er det med den saken. Men jeg har jo tv så jeg får konsentrere meg om lyden fra den.
oi! det var en kjedelig blogg det! Jaja. Man kan jo ikke alltid levere. Jeg er sikekr på at pappa syntes det var interessant nok.
Helg? oi
Jaggumeg. Jeg tror jeg skal bruke helga på å være uslitt. Muligens kjøpe undertøy, så jeg slipper å forholde meg til den sosialrealistiske vaskekjelleren riktig enda. Elisabeth inderst i veiden har nå satt en standard på hvor mye det er lov å ha, så jeg føler meg på ingen måte ekstravagant/gavant.
Vi har hatt klassefest i dag, eller det vil si, avdelingsfest. Det var veldig hyggelig og grunnen til at jeg har gått tidlig hjem er ikke at det var en kjedelig fest men at den starta kl. 14.00.
Desverre har noen en etasje eller to over meg fest akkurat nå så det å gå hjem ga ikke store miljøforandringen. De har det hysterisk morsomt, frenetisk/hysterisk, jeg tror de spiller et slags spill? Det er muligens omågjøre å smelle noe hardt i gulvet og le som en galing.
Ofte må man trekke med smilet når man hører at andre har det gøy, men nå kjente jeg at jeg ble litt sur av at de skulle ha det så jææævlig gøy, da!
Gnrgh.
I helgen får jeg forsøke å få litt orden på denne leiligheten. Jeg synes det er litt lite med to fridager egentlig.
Vi har hatt klassefest i dag, eller det vil si, avdelingsfest. Det var veldig hyggelig og grunnen til at jeg har gått tidlig hjem er ikke at det var en kjedelig fest men at den starta kl. 14.00.
Desverre har noen en etasje eller to over meg fest akkurat nå så det å gå hjem ga ikke store miljøforandringen. De har det hysterisk morsomt, frenetisk/hysterisk, jeg tror de spiller et slags spill? Det er muligens omågjøre å smelle noe hardt i gulvet og le som en galing.
Ofte må man trekke med smilet når man hører at andre har det gøy, men nå kjente jeg at jeg ble litt sur av at de skulle ha det så jææævlig gøy, da!
Gnrgh.
I helgen får jeg forsøke å få litt orden på denne leiligheten. Jeg synes det er litt lite med to fridager egentlig.
Gruppearbeid
Det er enda sånne introduksjonsdager på skolen. Vi fyker rundt og tuller. Det er bra. I min gruppe spiller vi inn lyder, vi hadde fått beskjed om å fylle noen poser vi hadde fått utdelt, og da vi hadde fylt dem fikk vi beskjed om å jobbe med "nettverk" så i min gruppe ser vi på sammenhenger, vi sorterer og styrer og nå spiller vi inn lyder laget av de greiene vi hadde i posene. Lydene skal være assosiert med de andre lydene de andre i gruppen lager, enten via form på objektet, lyd, privat assosiasjon osv. Det er litt tøvete og derfor helt uambisiøst. I dag lo gruppen min så vi gråt da vi hørte på et opptak vi hadde laget i fullt alvor.
Og så kan vi diskutere saker, det savnet jeg på Khib. Her kan vi godt ha forskjellig utgangspunkt, men vi har iallefall en del tanker omkring det vi gjør alle sammen. Hurra!
Og så har vi visst fått en ny fyr i klassen. Jeg har ikke møtt ham ettersom klassen ikke har vært samlet etter gruppeinndelingen som går på tvers av klassetrinn, så jeg vet ikke om han eksisterer for kilden er litt upålitelig. Ikke at frk kilde lyver, men hun har nå engang ikke helt grep om engelsken så det er ca femti prosent sjanse for at det var noe annet som egentlig ble sagt enn det hun trodde.
Selv skjønner jeg enda hverken intranett eller timeplan, men det kommer vel. Og jeg har fortsatt ikke sett så mye til Stockholm ettersom jeg både har nok å gjøre i leiligehet når jeg kommer hjem men også er litt utenforslitt når jeg hjemkommer, hver dag.
Jeg tror for tiden ikke den koselige delen av Stockholm eksisterer, men jeg kommer meg nok.
Og så kan vi diskutere saker, det savnet jeg på Khib. Her kan vi godt ha forskjellig utgangspunkt, men vi har iallefall en del tanker omkring det vi gjør alle sammen. Hurra!
Og så har vi visst fått en ny fyr i klassen. Jeg har ikke møtt ham ettersom klassen ikke har vært samlet etter gruppeinndelingen som går på tvers av klassetrinn, så jeg vet ikke om han eksisterer for kilden er litt upålitelig. Ikke at frk kilde lyver, men hun har nå engang ikke helt grep om engelsken så det er ca femti prosent sjanse for at det var noe annet som egentlig ble sagt enn det hun trodde.
Selv skjønner jeg enda hverken intranett eller timeplan, men det kommer vel. Og jeg har fortsatt ikke sett så mye til Stockholm ettersom jeg både har nok å gjøre i leiligehet når jeg kommer hjem men også er litt utenforslitt når jeg hjemkommer, hver dag.
Jeg tror for tiden ikke den koselige delen av Stockholm eksisterer, men jeg kommer meg nok.
jodah
Hele tiden flyr det luftballonger over himmelen. Kanskje de holder på med noe.
Vi har veldig mye utsikt. Det er deilig å ikke bo i kjelleren på Møhlenpris mer.
Egentlig er jeg veldig sliten og må sove. Det er slitsomt for en landsens pike å både begynne på skolen og å flytte til storbyen. Vi hadde presentasjon på skolebiblioteket i dag. Bibliotekaren sa "og her kan man ta en liten lur" og pekte på noen puter. Og vi har eget kjøkken ved klasserommet. Altså, ikke en kjøkkenkrok, men et ganske stort kjøkken. Det er deilig med en skole som legger opp til at man kan jobbe mye.
Byen har jeg ikke sett så mye til, siden jeg har nok med skolen, men den er der. Og det er den sikkert noen dager til.
Vi har veldig mye utsikt. Det er deilig å ikke bo i kjelleren på Møhlenpris mer.
Egentlig er jeg veldig sliten og må sove. Det er slitsomt for en landsens pike å både begynne på skolen og å flytte til storbyen. Vi hadde presentasjon på skolebiblioteket i dag. Bibliotekaren sa "og her kan man ta en liten lur" og pekte på noen puter. Og vi har eget kjøkken ved klasserommet. Altså, ikke en kjøkkenkrok, men et ganske stort kjøkken. Det er deilig med en skole som legger opp til at man kan jobbe mye.
Byen har jeg ikke sett så mye til, siden jeg har nok med skolen, men den er der. Og det er den sikkert noen dager til.
Abonner på:
Innlegg (Atom)