Hvor mange milliarder husmorpoeng får man for å stå opp klokken førni en søndags morgen for å stryke klær?
Ti tusen milliarder tror jeg. Ikke at jeg er så opptatt av å se nystrøket ut, men alle klærene har ligget i fuktige pappesker i fuktig garasje i hele sommer, så de har blitt litt origamiaktige. Jeg forsøker å ikke stryke dem for slette, jeg vil jo ikke se ut som en som står opp tidlig i helgene for å stryke gjennom garderoben, men det er faktisk litt vanskelig. Enten blir det slett eller så blir det det ikke. Slett skjortebryst og krøllete armer, det går heller ikke. Alt man skal bry seg om her i livet.
Jeg burde vel heller skrevet ned noen betraktninger om svenskene, men jeg har ikke så mye å by på. Ifølge utlendingene (eh...de andre utlendingene) i klassen min er nordmenn mye åpnere og imøtekommende enn svensker, hvilket fikk både meg og Anita til å sperre opp øynene, men vi så oss nødt til å forklare at det var nok fordi vi, de to nordmenne i klassen, også var utlendinger og ute etter å komme overens med nye mennesker, ettersom vi jo ikke har fullt sett med flokk her i byen. Det kunne jo vært morsomt å starte en global myte, men den hadde nok fort falt sammen.
Jo, forresten, jeg oppdager at mange av mine dialektale særegenheter er bokmål i Sverige. Jeg har altså gått rundt og snakket svensk i åresvis mens folk tror jeg har snakket en slags alderdommelig nordlandsdialekt. (folk her er hanhvisnavneimånevnes, som snakker så pent selv.) Hittils for eksempel, som de akkurat sa på tv bak meg. Og mange andre ord som ikke vil lande på hjernebarken akkurat nå. Såh.
2 kommentarer:
Stryking gir i min bok hundre billioner husmorpoeng. Stryking før hanen galer gir tusen billioner poeng. Så du kan tenke deg hvor mye stryking av hele garderoben før hanen galer gir! ☺
Nå var jeg jo ikke ferdig med hele garderoben før sånn i totiden da, og da var jo hanen ferdig med galingen, men jeg noterer.
Legg inn en kommentar