Nå er brødfjøla ferdig. Så da kan jeg pusle på verkstedet med hva jeg vil. De har en vidunderlig kappkasse på konstfack, men den er så bra at jeg blir helt satt ut. Jeg fant for eksempel et ganske stort stykke høvlet regnskogtømmer av noe slag. Fyfy, men wow uansett. Jeg la det bare bort igjen, når du er vant til å lage ting av nedpissa staur blir du litt forvirret når det plutselig blir for mye av det gode. Det er som å ha bodd i et hus uten møbler, en dag låser du deg inn hos deg selv og ser at noen har vært der og møbelert. Det er likevel mest naturlig å sette seg på gulvet. Av så mange grunner.
I dag gikk jeg ned alle trappene istedetfor å ta heisen, jeg har ikke helt turt det før, tenk om det kommer noen. Nå tør jeg både å gå opp og ned, så husvant har jeg blitt. På en dør henger det en lapp, nei en plakat er det, a3, der det står IKKE VEKK MEG MIDT PÅ NATTEN, JEG SPILLER IKKE MUSIKK, JEG SOVER! (jeg jobber 7 av 7 dager i uken og trenger den søvn jeg kan få, dessuten blir jeg redd av den aggresive bankingen)
Hjelpes! Kommer det til å blir aggresiv banking fra folk som hører musikk?
Da tør jeg ikke åpne.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Mye mer fengende overskrift
Mitt forrige innlegg er mitt minst leste innlegg noen sinne. Nesten ingen mennesker har klikket seg inn på bloggen, eller innlegget, etter a...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
3 kommentarer:
Tror du bare må se ned i bakken og si: "det va'kke meg, det va'kke meg!" Og løp!
men jeg er jo inne i min egen leilighet! Og det VAR ikke meg!
Uansett er det alltid utlendingene som får skylda.
Legg inn en kommentar