og dessuten:

Se ka æ å han pappa har laga!

Nye koftehekter. Eller roahkit. Eller fiskesluker. Jepp, "løvet" henger på en litt ukonvensjonell plass, men når man lager koftesølv av fiskeutstyr synes jeg man skal få lov å improvisere litt.
Jeg laget to par, og det gjorde Solemia også.
Vi hadde vært og handla sluker rett før jul på Randal Sport, fikk kjempemasse hjelp på bakrommet og når man står og velger seg sluker basert på estetikk og koftefarger er det egentlig litt greit at det er på bakrommet. Han som solgte oss slukene syntes egentlig også det var en litt forfriskende innstilling til slukkjøp.
Da vi skulle betale i kassen sa han "Janei det her va fine sluka. Det her blir kult." Og så så han litt forskrekket på køen bak oss og sa "Altså dem skal ikke brukes til å fiske med. Æ kan selge fiskeutstyr!" Og jeg måtte si "Det e koftesølv!" til køen.
Så det vil jeg anbefale. Å kjøpe koftesølvet på Randal Sport. Man får masse hjelp. Og min tidligere erfaring er vel at det man får mest av der, er fornærmelser. Men det har visst snudd. Man må bare vite hva man ser etter.

og:

Nyttårsforsettet mitt for 2014 er å ha lyst til å gå mer på fest.

Hei 2014

Om det e greit for dæ, 2014, så tar æ gjerne mer av det samme.

Litt mindre død hadde vært greit, for å vær alvorlig et øyeblikk. Det har ikke vært så lett for mine nærmeste, 2013. Og litt mer penga til mæ sjøl, men det e ikke nåkka absolutt krav. Endel større og mindre endringer har æ vel også tenkt på, men i all hovedsak vil æ gjerne ha mer av det samme.

Sees snart.

Man handler bøker

På bokhandelen, Kirkenes:

-Ja, hei, æ leite ætter ei bok æ ikke huske ka hete.
-Ja, da blir det vanskelig.
-Joda, men æ huske undertitteln. "-hvem skal eie havet".
-Åja men nei, du skjønne, æ må ha titteln og forfattern helt korrekt stava, ellers kommer æ mæ ikke inn på internett engang!
-...øh, nei, men det e vel ikke...glem det. Nehei, ok.
-Jada, nei, undertittel hjelpe ingenting. Ka slags bok e det, kanskje vi kan se på hylla.
-Det e ei bok om fiskeripolitikk?
-Ja da skal den stå...her, de e her vi har sånne bøker.
-På "Hage", ja.
-Jada. Seher! E det den her?
-Nei, det e ikke ei bok om fiskearta, det e ei bok om fiskeripolitikk.
-Hm, nei, det her va vanskelig. Har du ingen du kan spørre?
-Æ kan ring hjem?
-Gjør det!

Hei

Da var jeg oppe og gikk igjen. Som en annen server.
Det er faktisk tredje jula på rad jeg har valgt å være syk, men i år er første gangen jeg har klart å prikke inn storformen på selveste juledagene.

I går begynte det å letne litt og jeg var hos pappa på pinnekjøtt. Og multebær til dessert selvsagt. Pappa rensker ikke bærene, for han plukker så rent. Eget utsagn. For min egen del har jeg aldri funnet fiskesnøre i multekremen før.
I dag var jeg i byen, og traff Kari og Mari og Gøran og Ailo og Ravna og Morten og Kajsa, hadde jo litt og ta igjen, og var også og byttet en gave og påbegynte prosessen med å bruke et gavekort på bokhandelen. Jeg ville ha tak i en bok, men husket ikke helt navnet, og da kunne damen desverre ikke hjelpe meg, for hun måtte ha det nøyaktige navnet og korrekt stavemåte på forfatteren, ellers kunne hun ikke en gang komme inn på interett.
Jeg var for varm til å drive med voksenopplæring, dessuten ville jeg mye heller gå på middag hos svigers enn å stå der og gi opp, så da stavret jeg meg opp på fjellet og spiste middag hos svigers. Etterpå gikk vi en tur til Bernt og Kari og Anders og Eivind, og nå er jeg hjemme og vi skal spille spill. I morgen skal jeg treffe samme Kari og også Marie og Einar og Morten og Hilde, samt spise ørret hos min far, men ikke spille spill. I litt ymse rekkefølger.
Som jeg sa har jeg jo litt å ta igjen.

Jula 2013- not my thing

Etter den veldig varme velkomsten, har jeg tilbragt tiden på en sovesofa med sprekk i midten, i selskap med en uvelkommen men entusiastisk forkjølelse.
Jeg var så vidt oppe og vaka til pinnekjøttet, men det smakte ingenting. Ettersom jeg er så forkjølet. De andre forsikret meg imidlertid om at det var det beste pinnekjøttet vi noen gang har hatt.

Heldigvis har samedyna blitt fordelt over til noen med mer stereotyp samisk kroppslengde. Tror jeg klagde tilstrekkelig på den i fjor jul, da jeg også var syk, til at min mor tok hintet.



Jaja. Jeg skal innrømme at jeg er litt misfornøyd.

Velkomsten

Altså gud så deilig å komme hjem.

Pappa hentet meg på flyplassen. Han kjente meg ikke igjen. Og det er ikke første gangen heller. Men jeg kjente jo ham igjen så jeg fikk skyss ned til mamma. Når jeg kommer til mamma, fullastet med taxfreepresanger, er det ingen som klarer å løsrive seg fra tven, ingen som kommer ned og ønsker meg velkommen hjem og hjem til jula. Jeg forlanger altså en eller annen form for velkomstkommité når jeg har kjøpt inn julebrennvinet. Og når barnet kommer hjem til jul. En prosesjon av noe slag hadde vært fint, men et enkelt "hei" holder lenge.
Og i dag, da jeg var nete på Sentrum og drakk kaffe med the Stig og søstersen, kommer en kompis av the Stig og hilser på, og han tror at søstra mi er dattera mi.

Hurra og gledelig jul.
Nå går jeg og forsyner meg av julebrennvinet.

Noe helt annet-

Hvordan lærer døve barn seg å lese og skrive?

Jeg har forsøkt å google det men jeg finner bare svar som forsøker å idiotforklare meg- "de bruker tegnspråk!"
Det jeg lurer på er helt konkret. Hvordan foklarer man systemet av lyd+lyd=lyd= mening til en som ikke forholder seg til lyd?
Jeg har tenkt på når jeg selv lærte å lese, og på hvordan jeg ville gått fram om jeg skulle lært noen andre å lese, at lydene sssssss og aaaaaa og ffffffffffffffffff og ttttttt blir ssssaaaaffffft. At elementer blir en helhet.
Om man ikke forholder seg til disse elementene, hvordan skal man da få forklart logikken bak skriftspråket på en måte som gjør at man forstår det? Det må da være utrolig vanskelig å lære seg. Det blir litt som kinesiske tegn bare helt ulogisk.
Jeg regner med at folk som ikke hører forholder seg til tekst gjennom det visuelle. (Do-oh!) Det jeg lurer på er selve innlæringen. Jeg husker så godt når jeg selv knekte den der koden, at bokstavene ble til lyder som ble til ord. Hvilken kode er det du knekker når du er døv? Hvordan gjør du det og hvordan får du det forklart? Om du selv hører, hvordan i all verden forklarer du det?

Dette er meget mystisk for meg.

Det er i orden med nytt ateljé.
Var der i dag.
Hadde glemt kniven da så jeg dro hjem.

Nå er jeg hjemme og drikker kaffe og spiser juleskum.

På grensen til et demokratisk problem

Det er ikke ofte jeg bruker det uttrykket. Jeg er i det hele tatt forsiktig med å snakke om demokrati.
Det har blitt litt sånn at vil vi kalle noe bra, da sier vi at det er demokratisk. Og det er ikke alltid like logisk.

Men dette, det er på grensen til å være et demokratisk problem.
Ikke at Vibeke Larsen mener at man skal gi samedebatten til sameungdom. Det kunne jo i og for seg vært et demokratisk problem. Hadde det bare vært så vel, for å si det sånn. Problemet, som hun peker på, og som så vakkert illustreres under selve kronikken av debattantene som hiver seg på, er at enhver samedebatt kuppes av et par tullkuker. To ledende surpeiser og to-tre småtullinger.
Joda, jeg velger å bruke sånne ord. Det er ikke så konstruktivt. Tvert imot. Men akk så sant.

Problemet er at det er umulig å være konstruktiv. Det er umulig å debattere. Og det er faktisk et problem. Det går maks fjorten minutter fra et debattinlegg med perifert samisk tema er lagt ut på en nettside til tullkuk Jarl Hellesvik eller sjefstullkuk Bjørn E. Hansen er ute med klipp-og-lim-retorikken sin og gneldring om ilo169. Uavhengig av hva nå kronikken med perifert samisk tema egentlig ville ta opp. Problemet er ikke at de er uenige i det kronikkskriveren har skrevet. Problemet er at ingen andre får si noe. Det er som å åpne munnen for å si noe og så bli bombardert med bæsj. Man lukker den bare igjen. Og det gjør debatten så uinteressant. Det er ingen som gidder å være med lengre, fordi et par gubber har hakk i plata og stereoanlegget på 11. Motsier man dem ropes det på sensur og knebling. Prøver man seg med fakta blir man latterliggjort. Man tar det ikke akkurat til seg, for det er så lett gjennomskuelig, men: debatten har stoppet opp. Det hele er på barnehagenivå og da gidder ingen andre en de som fortsatt går i barnehagen, å være med

Det er sjelden jeg velger ord som tullkuk eller gubbe på en meningsmotstander. Men hva skal man gjøre med folk som skriver mer eller mindre "og er du ikke enig med meg har du bevist at du er idiot". Altså, jeg vet jo, det man egentlig skal gjøre er å overse dem. Men det er jo akkurat her problemet ligger, det går ikke. Enhver som sier noe overhodet angripes med samme gamle breking, ufine tone og billige retoriske poenger. Man blir helt matt. Fordi det er så håpløst at det som kunne vært en debatt kuppes av noen som i andre sammenhenger er så lang ute på viddene at man bare hadde ledd av det. Joda, vi ler av det. Men en debatt hadde jo sikkert vært fint. Sånn som det er nå, eksisterer den ikke. Den er begravd i skiten til to stykker det riktignok er veldig synd på, og stor enighet om akkurat det, men likevel. Bæsj er bæsj.

Nå hadde jeg tenkt å klippe ut noen eksempler på god debattidioti, men det var så mye at jeg gikk i stå. Den som vil ha litt lørdagsunderholdning kan jo gå inn og lese selv. Men man går fort lei altså.

for the #win, for the #fail

Helgens produkter. I den rekkefølgen

 

Veldig fornøyd med krakken jeg fant i soprommet og trakk om. Vel. Spikret fast et saueskinn i. Ikke fullt så fornøyd med et par kommagbånd der man faktisk ikke engang kan SE at det er mønstrete kommagbånd. Skulle bli en overraskelsespresang, nå beholder jeg dem selv.