Nå er jeg tilbake. Jeg får vel skrive et litt lengre innlegg om turen, men jeg satt ved siden av en mann med pustemaskin på tilbaketuren over Atlanteren, og jeg var så redd for å røre på meg og plutselig rykke ut en slange eller en ledning eller noe, så jeg sov ikke så godt.
Kink i nakken og trøtt. Og finvær ute.
Skriver mer når det blir skitvær og ukinkig.
Ikke så kul og avslappet. Men iallefall ikke stylist!
Sist gang jeg var i New York var for tyve år siden. Da spilte jeg tuba i en kvintett, og vi skulle ha konsert. Fader, det er vel mer enn tyve år siden. En av de andre, som faktisk den gangen bodde i det huset jeg bor i nå, var så redd for å bli frastjålet passet sitt. Han hadde det i sånn passlomme under genseren, en høyhalset genser, sånn at ingen skulle se snora. Passlomma var heftet med sikkerhetsnåler på innsida. Om natta nålet han den fast under hodeputa.
Vi andre syntes kanskje det der var litt mye. Særlig siden det ikke var så behagelig for ham å gå i høyhalset ullgenser i 26+.
Men nå! Nå skjønner jeg ham! Jeg har egentlig overhodet ikke lyst å reise kjenner jeg, ikke alene til New York ikke! Alt mulig kan jo skje! Jeg må minne meg på at jeg jo egentlig er vel rustet. Mentalt tenker jeg da, men sannelig også som i vel forberedt. Jeg var oppe og fant et par hundre dollar etter pappa. Jeg har printet ut alle billetter, men har dem også på telefonen, og i mailboksen. Jeg har printet ut reservasjonen til hotellet, men har det også på telefonen, og i mailboksen. Jeg har printet ut en kopi av passet og lagt sammen med det andre i en plastmappe. Jeg har skrevet reservasjonsnummer, passnummer, estanummer og flybillettnummeret på en liten lapp jeg har i kofferten. Jeg har funnet fram det gamle svenske id-kortet mitt for å ha reserveidentifikasjon. Det ligger i kofferten, ikke i veska, for der er passet. Jeg har, og hold dere fast, fått hotellet til å arrangere transporten fra flyplassen. Det er helt sant. Det er delvis fordi alle sier MEN DU TAR BARE EN UBER og så ville ikke bankkortet mitt snakke med uberappen og så ble prisforskjellen fra vanlig drosje til hotelldrosje så liten og jeg bare ja faen, hvis det er det som skal til for å roe HysterieSilje, så la gå. Og hold dere fast en gang til, jeg har også sittet og printet ut små deler av Google maps, fra området rundt hotellet. Sånn at jeg skal finen tilbake om jeg finner på å gå en tur. Jeg har jo også Google maps på telefonen, men...meeeeeen...
Nå tenker jeg at jeg burde også printet ut de områdene jeg SKAL til, det er jo overalt i hele New York at workshopen foregår. Faen.
Foredraget jeg skal ha er både på minnepinne og delt med arrangøren av workshopen. OG på dropbox. Jeg har også øvd inn en danseperformance som kan ertsatte foredraget om dropbox går konk og legges ned, minnepinnen blir borte og arrangøren får slag.
Neida. Joda.
Og nå sitter jeg her og kjenner på en ørliten gnist av flyskrekk også. Hva skal jeg i New York etter?
Men så leste jeg en programomtale om en som flytta til New York for å begynne å jobbe som stylist og da kjente jeg en liten lettelse, for det slipper jeg. Hvor skulle jeg startet? Jeg hadde vært helt lost, jeg har jo absolutt ingen kontakter eller peiling på det der. I åtte år hadde hun holdt på! Da ble jeg litt roligere, for det slipper jeg iallefall. Jeg får jo komme hjem om en uke.
Snakkes da.
Vi andre syntes kanskje det der var litt mye. Særlig siden det ikke var så behagelig for ham å gå i høyhalset ullgenser i 26+.
Men nå! Nå skjønner jeg ham! Jeg har egentlig overhodet ikke lyst å reise kjenner jeg, ikke alene til New York ikke! Alt mulig kan jo skje! Jeg må minne meg på at jeg jo egentlig er vel rustet. Mentalt tenker jeg da, men sannelig også som i vel forberedt. Jeg var oppe og fant et par hundre dollar etter pappa. Jeg har printet ut alle billetter, men har dem også på telefonen, og i mailboksen. Jeg har printet ut reservasjonen til hotellet, men har det også på telefonen, og i mailboksen. Jeg har printet ut en kopi av passet og lagt sammen med det andre i en plastmappe. Jeg har skrevet reservasjonsnummer, passnummer, estanummer og flybillettnummeret på en liten lapp jeg har i kofferten. Jeg har funnet fram det gamle svenske id-kortet mitt for å ha reserveidentifikasjon. Det ligger i kofferten, ikke i veska, for der er passet. Jeg har, og hold dere fast, fått hotellet til å arrangere transporten fra flyplassen. Det er helt sant. Det er delvis fordi alle sier MEN DU TAR BARE EN UBER og så ville ikke bankkortet mitt snakke med uberappen og så ble prisforskjellen fra vanlig drosje til hotelldrosje så liten og jeg bare ja faen, hvis det er det som skal til for å roe HysterieSilje, så la gå. Og hold dere fast en gang til, jeg har også sittet og printet ut små deler av Google maps, fra området rundt hotellet. Sånn at jeg skal finen tilbake om jeg finner på å gå en tur. Jeg har jo også Google maps på telefonen, men...meeeeeen...
Nå tenker jeg at jeg burde også printet ut de områdene jeg SKAL til, det er jo overalt i hele New York at workshopen foregår. Faen.
Foredraget jeg skal ha er både på minnepinne og delt med arrangøren av workshopen. OG på dropbox. Jeg har også øvd inn en danseperformance som kan ertsatte foredraget om dropbox går konk og legges ned, minnepinnen blir borte og arrangøren får slag.
Neida. Joda.
Og nå sitter jeg her og kjenner på en ørliten gnist av flyskrekk også. Hva skal jeg i New York etter?
Men så leste jeg en programomtale om en som flytta til New York for å begynne å jobbe som stylist og da kjente jeg en liten lettelse, for det slipper jeg. Hvor skulle jeg startet? Jeg hadde vært helt lost, jeg har jo absolutt ingen kontakter eller peiling på det der. I åtte år hadde hun holdt på! Da ble jeg litt roligere, for det slipper jeg iallefall. Jeg får jo komme hjem om en uke.
Snakkes da.
Prøv å gjett hvilken av disse dagene som er min fridag:
Når kattene er borte sover musen middagshvil på sofaen
I dag for Mann og Barn sydover, og jeg ble her for jeg skal til Miljårk, som Jendor sier.
Eller som jeg sa til en bekjent jeg traff på butikken midt i arbeidstida og som spurte om vi hadde ferie: Ja, The Stig og The Twig dro til Trøndelag i dag og lørdag drar jeg til New York. Hørtes ut som jeg hadde trukket det lengste strået i feriekabalen da, sant. Mamma skal ha me-time.
Mamma skal jobbe, det skal hun. Men jeg har jo sørget for å ha en fridag når jeg først er der.
Lenge har jeg gledet meg til turen, så har jeg gruet meg for jeg synes faktisk det er sykt skummelt å skulle dra alene, hvorfor vet jeg ikke, for jeg har jo tilogmed flyttet til fremmede land alene, der de ikke engang snakket særlig engelsk, men det var da, en annen Silje.
Men som tante sa, det går nok bra, du bynn jo å bli stor pia.
Nå gleder jeg meg kanskje litt igjen.
I det the Stig og the Twig var ute av huset, fant jeg fram støvsugeren. Det vil si, strengt tatt ryddet jeg vel først. SÅ støvsugde jeg. Så gikk jeg en tur. Så gikk jeg og handlet tullemat. Så gikk jeg hjem og sov på sofaen. Så sto jeg opp og jobbet.
Alt jeg har drømt om unnagjort på få små timer.
Og nå skal det være så ryddig som dette helt til åsgårdsreien kommer tilbake. Denne ene gangen i året. Jeg nyter det. Jeg skal nyte at det er ryddig hjemme mens jeg er i Miljårk, så mye nyter jeg det. Og jeg kommer hjem et par dager før de andre så da skal jeg også nyte.
(Men. I ærlighetens navn må jeg vel innrømme at da jeg hadde jobbet satt jeg lenge og så på videoer av Jendor da han var liten. Da hadde jeg kanskje fått nok me-time.)
Eller som jeg sa til en bekjent jeg traff på butikken midt i arbeidstida og som spurte om vi hadde ferie: Ja, The Stig og The Twig dro til Trøndelag i dag og lørdag drar jeg til New York. Hørtes ut som jeg hadde trukket det lengste strået i feriekabalen da, sant. Mamma skal ha me-time.
Mamma skal jobbe, det skal hun. Men jeg har jo sørget for å ha en fridag når jeg først er der.
Lenge har jeg gledet meg til turen, så har jeg gruet meg for jeg synes faktisk det er sykt skummelt å skulle dra alene, hvorfor vet jeg ikke, for jeg har jo tilogmed flyttet til fremmede land alene, der de ikke engang snakket særlig engelsk, men det var da, en annen Silje.
Men som tante sa, det går nok bra, du bynn jo å bli stor pia.
Nå gleder jeg meg kanskje litt igjen.
I det the Stig og the Twig var ute av huset, fant jeg fram støvsugeren. Det vil si, strengt tatt ryddet jeg vel først. SÅ støvsugde jeg. Så gikk jeg en tur. Så gikk jeg og handlet tullemat. Så gikk jeg hjem og sov på sofaen. Så sto jeg opp og jobbet.
Alt jeg har drømt om unnagjort på få små timer.
(Men. I ærlighetens navn må jeg vel innrømme at da jeg hadde jobbet satt jeg lenge og så på videoer av Jendor da han var liten. Da hadde jeg kanskje fått nok me-time.)
Spekkalaks
I går kom søskenbarnet mitt på døra med laks, spis den fort, det er russelaks sa hun, så i dag gjorde jeg klar til å kaldtrekke den, og mens jeg bala med vann og salt og laksestykker, innså jeg at det jeg trodde var småstykker var fire halve sider fra to ganske små laks, og jeg elsker onkel, som ror not og gir meg laks, og jeg elsker spekkalaks, så mens jeg svuppa rundt med sleipe laksestykker og kokende vann, klarte jeg å fiske fram en form fra underskapet og grovsalt fra spisskammerset og sukkeret sto på benken og jeg fikk hevet en av sidene til speking i samme farten.
Jeg klarte å bli litt lei meg fordi det ikke går an å ringe pappa og spørre hvor lenge jeg skal ha en så liten laks til speking, men jeg tror kanskje et døgn, jeg klarer det selv tror jeg, og så elsker jeg å bo i Kirkenes når onkel ror not og husker på meg.
Jeg klarte å bli litt lei meg fordi det ikke går an å ringe pappa og spørre hvor lenge jeg skal ha en så liten laks til speking, men jeg tror kanskje et døgn, jeg klarer det selv tror jeg, og så elsker jeg å bo i Kirkenes når onkel ror not og husker på meg.
Tilbake
Ja, jeg burde jo ha skjønt at den som aldri sovner på en vanlig dag ikke kom til å sovne på noe fly, så det ble en lang dag for oss begge, men ellers var det strålende "i det magiske landet Oslo der det e mørkt om natta". (Reelt sitat.)
Helt ferie kan man jo aldri få, så mens man prøver å feriere og ha fri tikker det inn mailer som krever handling og tilstedeværelse. Som kunstner kan man ikke ta fri i høysesongen. Hvert år sier vi at "men til neste år," og neste år blir det likedan.
Men til neste år.
Nå sjonglerer jeg forsendelser og workshops og egenpresentasjoner og innramming og avslag på godkjenning av rapport. Den siste der da. Om du får en mail der det står: her er 1)rapportskjema, 2)regnskap, og 3)kvitteringer, og regnskapet i tillegg viser til nummererte vedlegg i form av kvitteringer, og du ikke finner noen kvitteringer, ville du da sendt en mail og sagt, jeg ser ingen kvitteringer?, eller ville du behandlet rapporten på vanlig måte og etter en måned gitt avslag på rapporten og på utbetaling fordi det ikke har blitt sendt inn kvitteringer, hvilket kreves for å få godkjent rapport?
Jeg vet hvordan mine kjære venner de organisatoriske overmenneskene i For Anledningen Anonymisert Samisk Kunstnerorganisasjon løser det. Og jeg har mailen jeg sendte, jeg ser at jeg har lagt ved kvitteringene.
Sukk.
Så nå er den mailen sendt på nytt, OG supplert med dropboxfil.
I dag har vi vært på hagesenter for det er jo en ferieting, dessuten har tomatene vokst ut av alle konsepter og må flytte ut i midlertidig pallekarmdrivhus, selv om det bare er seks grader ute, og når det slutter å regne skal jeg luke mer gress ut av blomsterbedet.
Om en uke drar jeg til USA, jeg må forberede min deltagelse der også, på noe vis.
Helt ferie kan man jo aldri få, så mens man prøver å feriere og ha fri tikker det inn mailer som krever handling og tilstedeværelse. Som kunstner kan man ikke ta fri i høysesongen. Hvert år sier vi at "men til neste år," og neste år blir det likedan.
Men til neste år.
Nå sjonglerer jeg forsendelser og workshops og egenpresentasjoner og innramming og avslag på godkjenning av rapport. Den siste der da. Om du får en mail der det står: her er 1)rapportskjema, 2)regnskap, og 3)kvitteringer, og regnskapet i tillegg viser til nummererte vedlegg i form av kvitteringer, og du ikke finner noen kvitteringer, ville du da sendt en mail og sagt, jeg ser ingen kvitteringer?, eller ville du behandlet rapporten på vanlig måte og etter en måned gitt avslag på rapporten og på utbetaling fordi det ikke har blitt sendt inn kvitteringer, hvilket kreves for å få godkjent rapport?
Jeg vet hvordan mine kjære venner de organisatoriske overmenneskene i For Anledningen Anonymisert Samisk Kunstnerorganisasjon løser det. Og jeg har mailen jeg sendte, jeg ser at jeg har lagt ved kvitteringene.
Sukk.
Så nå er den mailen sendt på nytt, OG supplert med dropboxfil.
I dag har vi vært på hagesenter for det er jo en ferieting, dessuten har tomatene vokst ut av alle konsepter og må flytte ut i midlertidig pallekarmdrivhus, selv om det bare er seks grader ute, og når det slutter å regne skal jeg luke mer gress ut av blomsterbedet.
Om en uke drar jeg til USA, jeg må forberede min deltagelse der også, på noe vis.
Eeeehhh....noen som kan gi en kvikk innføring i topping av tomatplanter?
Jeg og Jendor flyr til Oslo i kveld. Han har hatt nedtelling.
Og i kveld er kvelden. Litt spent på hvordan det skal gå å fly med en som sover så tungt at selv ikke naboens avfyring av hærens overskuddslager rett under vinduet hans vekket ham på nyttårsaften skal gå, jeg mener, han må faktisk gå på egne ben til flytoget tror jeg, men det tar vi vel som det kommer. Dere får ingen rapport, for ettersom jeg ser for meg at jeg må bære børnus store deler av reisen, tar jeg ikke med meg andre tunge ting som for eksempel datamaskin.
Høres!
Og i kveld er kvelden. Litt spent på hvordan det skal gå å fly med en som sover så tungt at selv ikke naboens avfyring av hærens overskuddslager rett under vinduet hans vekket ham på nyttårsaften skal gå, jeg mener, han må faktisk gå på egne ben til flytoget tror jeg, men det tar vi vel som det kommer. Dere får ingen rapport, for ettersom jeg ser for meg at jeg må bære børnus store deler av reisen, tar jeg ikke med meg andre tunge ting som for eksempel datamaskin.
Høres!
Av hva da?
Nå var det to stk som hadde trykket på fåsebilderknappen. Hva vil dere se bilder av? Kontoret fullt av tegninger har jeg vist før, utvalsa blekk har dere sett før, var det bilder av kuratorer fra Nasjonalmuseet som ikke får plass på atelieret dere ville se? Da tror jeg at jeg kommer til å bli veldig selvbevisst og pinlig berørt når jeg tar bildet.
Pinnerommet? Dere kan få se bilde av pinnerommet.
Pinner, lassoer, ribbein fra hval, skriften på veggen, en varmeovn, tracingpapir som henger til tørk på fjerde uken...skal ikke bruke den typen blekk mer...litt isopor, et flak linoleum, og husets tidligere telefonsentral.
Pinnerommet? Dere kan få se bilde av pinnerommet.
men HAR DU SETT.
På mandag kommer det et gjeng kuratorer her. (En gjeng. Hit. Ramla ut i riksmål/dialekt.)
De er 6-7 stykker, sier de.
Én gang var vi tre stykk her på kontoret, og det var skikkelig trangt. Så...jeg vet da faen? Det blir jo egentlig helt teit uansett hva jeg gjør. Skal de gå i kø forbi kunstverkene? Skal de stå på tærne til hverandre? Booke lunsjrommet og vise BILDER av kunstverkene?
De er bedre vant, men dette er det jeg har å by på.
Og i dag har det vært veldig viktig å ikke ramle utpå med rulling, for i dag må jeg sortere og finne fram det jeg synes er mest verdt å vise andre, ta ned alt fra veggene og henge opp nye saker, for det jeg vanligvis henger opp er sånt som har gått skeis og som jeg minner meg selv på at jeg må gjøre på nytt, eller som er dårlig men der det kanskje er gnisten til en god idé, og det er kanskje ikke det man vil vise fremmede, se! æ kuka det til! så nå går det ned og fin-kunsten opp, eller, det hadde gjort det om jeg bare kunne hørt etter når jeg prata til meg, for nå ligger det blekkvåte ark på alle flater. HVORFOR!
Det er jo ikke sånn at jeg ble overrasket over at det ikke var mulig å jobbe her, når det ligger skjellakk til tørk på hver ledige kvadratmeter, men likevel...ja, hm, nå går det jo ikke an å jobbe her! Det visste jeg jo!
Jeg får mark av meg selv innimellom.
Jeg har jo et pinnerom som må settes istand, bevares, men jeg må faktisk også sortere tegninger.
Jaja. Kanskje flyet deres er forsinka.
De er 6-7 stykker, sier de.
Én gang var vi tre stykk her på kontoret, og det var skikkelig trangt. Så...jeg vet da faen? Det blir jo egentlig helt teit uansett hva jeg gjør. Skal de gå i kø forbi kunstverkene? Skal de stå på tærne til hverandre? Booke lunsjrommet og vise BILDER av kunstverkene?
De er bedre vant, men dette er det jeg har å by på.
Og i dag har det vært veldig viktig å ikke ramle utpå med rulling, for i dag må jeg sortere og finne fram det jeg synes er mest verdt å vise andre, ta ned alt fra veggene og henge opp nye saker, for det jeg vanligvis henger opp er sånt som har gått skeis og som jeg minner meg selv på at jeg må gjøre på nytt, eller som er dårlig men der det kanskje er gnisten til en god idé, og det er kanskje ikke det man vil vise fremmede, se! æ kuka det til! så nå går det ned og fin-kunsten opp, eller, det hadde gjort det om jeg bare kunne hørt etter når jeg prata til meg, for nå ligger det blekkvåte ark på alle flater. HVORFOR!
Det er jo ikke sånn at jeg ble overrasket over at det ikke var mulig å jobbe her, når det ligger skjellakk til tørk på hver ledige kvadratmeter, men likevel...ja, hm, nå går det jo ikke an å jobbe her! Det visste jeg jo!
Jeg får mark av meg selv innimellom.
Jeg har jo et pinnerom som må settes istand, bevares, men jeg må faktisk også sortere tegninger.
Jaja. Kanskje flyet deres er forsinka.
From gokk with love/bus/boat/ferry
Ja men jeg nevnte jo Tallinn. Det er en biennale. Altså en slags festival, med bare kunst, ikke så mye konserter og gassballongselgere liksom, som skjer hvert annet år. Så er jeg invitert til å være med med noen verk, og avogtil bare sender man verkene, men stort sett reiser man selv også.
Denne biennalen har nedlagt flyforbud for sine deltagere, det er en miljøvennlig biennale. Det synes jeg er fint og bra.
MEN JEG BOR I GOKK!
Og forståelsen av å bo i gokk er ikke så stor når man ikke bor der selv.
Her er reiseforslagene de har sendt meg:
Denne biennalen har nedlagt flyforbud for sine deltagere, det er en miljøvennlig biennale. Det synes jeg er fint og bra.
MEN JEG BOR I GOKK!
Og forståelsen av å bo i gokk er ikke så stor når man ikke bor der selv.
Her er reiseforslagene de har sendt meg:
Boat
Takes 6 days to reach Bergen
About 1200€ for the whole way
Maybe also possible to transport the works?
+ ferry from Stockholm to Tallinn
total: about 8 days one way
Option: ferry to Tromso
Ferry from Kirkenes to Tromso (2days, ca 140€)
Bus from Tromso to Narvik (ca 4,5h, 40€)
Bus from Narvik to Stockholm (ca 19h, night on train, ca 90€ with bed)
Ferry from Stockholm to Tallinn (ca 16h, night on ferry, bed included)
total: about 5 days one way
Seems to be the best option!
Bus fromMurmansk/Russia to Kirkenes (duration 4 hours)
Requires a visa
Would continue via Russia
Bus
A connection between Karasjok, Norway to Oulu, Finland
Only Monday to Friday
Takes two separate days: “Daily bus connection between Oulu, Rovaniemi and Karasjok. Arrival at Karasjok at 17:40 norwegian time. Unfortunately at october 2018 the only reasonable connection (Bus 60) with continuation at the same day was terminated by the Destrict Council. Now there is just a cumbersome connection on Monday til Friday at 08:40 (Bus 063) with changing the bus in Lakselv (Bus 066), arrival in Kirkenes at 16:40.”
Her ga de visst opp, jeg skal jo ikke til Oulo, men til Tallinn.
Så er det muligheten for bil til Näätämö, buss videre til Rovaniemi (8 timer), tog neste dag til Helsinki, båt til Tallin samme kveld. Det er bare 3 dager hver vei! Og her ble jeg litt oppskjørtet over at det gikk så fort. Tre dager bare!
Ja. Nei. Jeg kanskje bare sender noen verk.
Jeg har ikke tid til en seksdagers ferie for å være med på en åpning, tror jeg.
Jeg har ikke tid til en seksdagers ferie for å være med på en åpning, tror jeg.
Men hallo??? Kan jeg få et hurra!!!
Altså, dere aner ikke, men i dag har jeg levert klagen på avslaget fra forsikringsselskapet som mente skadene på bildene var min egen feil. De bildene som Bakklandet Kunst og Ramme rammet inn feil og ødela. Wihu! jeg har ventet på et siste vitneutsagn, klagen var egentlig ferdig for mer enn en måned sien, og i dag kom det.
Det er litt vanskelig å få formidlet hvor stort dette er for meg. Jeg har sendt klagen! Det er liksom ingen jeg kan ringe til og forklare. Søstra mi har jo hjulpet meg med teksten, men hun er i USA. Hvorfor er hun i USA nå???
Så kan jo dette gå både den ene og den andre veien, men for å orke å jobbe så mye med en klage må man jo ha bittelitt trua. Mine argumenter er at rammemaker og jeg er uenige i hva som ble avtalt, men rammemaker mener at det de har gjort, er akkurat det som ble avtalt. De sier de har utført den jobben jeg ga dem. Og da mener jeg de også har et ansvar for resultatet, uavhengig av den uenigheten som har oppstått i ettertid. Jeg ber ikke om erstatning for at verkene ikke ble som avtalt, men for at de ble ødelagte. Og så er det noen verk som rammemaker har teipa fast, og der har limen trekt igjennom verket. Dette er helt utfor uenigheter om lim og bakplater og hva som ble avtalt når. Dette har forsikringssalskapet oversett i kravet, det vil si, de har avvist erstatningskravet for samtlige bilder pga uanighet om liming, men alle bilder som er skadet er ikke limt, og det har jeg påpekt i klagen, men de har ignorert dette. Jeg håper iallefall at finansklagenemnda gir meg medhold i dette.
Men det er jo ikke sikkert.
Og så har jeg gjort mitt. Blir det avslag, har jeg ikke flere steder å henvende meg. Så da blir den saken ferdig uansett. Jeg prøvde iallefall.
Nå er jeg invitert til en utstilling i Tallinn. De vil ha innrammede verk. Sukk.
Det er litt vanskelig å få formidlet hvor stort dette er for meg. Jeg har sendt klagen! Det er liksom ingen jeg kan ringe til og forklare. Søstra mi har jo hjulpet meg med teksten, men hun er i USA. Hvorfor er hun i USA nå???
Så kan jo dette gå både den ene og den andre veien, men for å orke å jobbe så mye med en klage må man jo ha bittelitt trua. Mine argumenter er at rammemaker og jeg er uenige i hva som ble avtalt, men rammemaker mener at det de har gjort, er akkurat det som ble avtalt. De sier de har utført den jobben jeg ga dem. Og da mener jeg de også har et ansvar for resultatet, uavhengig av den uenigheten som har oppstått i ettertid. Jeg ber ikke om erstatning for at verkene ikke ble som avtalt, men for at de ble ødelagte. Og så er det noen verk som rammemaker har teipa fast, og der har limen trekt igjennom verket. Dette er helt utfor uenigheter om lim og bakplater og hva som ble avtalt når. Dette har forsikringssalskapet oversett i kravet, det vil si, de har avvist erstatningskravet for samtlige bilder pga uanighet om liming, men alle bilder som er skadet er ikke limt, og det har jeg påpekt i klagen, men de har ignorert dette. Jeg håper iallefall at finansklagenemnda gir meg medhold i dette.
Men det er jo ikke sikkert.
Og så har jeg gjort mitt. Blir det avslag, har jeg ikke flere steder å henvende meg. Så da blir den saken ferdig uansett. Jeg prøvde iallefall.
Nå er jeg invitert til en utstilling i Tallinn. De vil ha innrammede verk. Sukk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)