På butikken her ved siden av har de sånne små gode is. Som er perfekt siden jeg ikke har spist en hel is omtrent siden 1987, jeg blir overmett halvveis.
Problemet med disse (for det er alltid et problem) er at det er ispinner, og jeg får helt spader av smaken av bøk. Hvem i all verden bestemte at bøk skulle være pinnen i ispinnen? Herrejesus. Det er som om tennerne plutslig blir forvandlet til glass med sitronsprut.
Det er her the Stig kommer inn, når pinnen kommer fram, overleverer jeg isen til ham.
Dette er omtrent som når jeg var liten, da tok mamma over når jeg ikke ville ha mer mat (uansett hvilken mat).
Hun forsøker vel enda å slanke av seg barndommen min.
Jeg skulle ønske jeg kunne arbeidsfordele noen av alt det andre som foregår sånn ca før halvveis. Når det blir for mye, sauser alt seg sammen i en ikkeprioritert grøt bak lillehjernen, der alle ting jeg må huske ender opp på akuttberedskapslista til ADhodet, og jeg våkner midt på natten og tenker HERREGUD! jeg må jo huske å vanne blomstene på søndag!
Det er litt slitsomt. Ikke at jeg foretrekker å våkne og tenke HERREGUD! jeg må huske å skrive inn en seksjon om konstruktivistene! (Jeg foretrekker jo å sove.) men det hadde jo vært greit at man bare ble vekket for å huske ting som virkelig var viktig.
Jaja. Jeg har en slags vag ide om at det muligens kommer til å bli litt roligere i førstkommende helg, faktisk.
EDIT: Nja. Spørs det der med helga. Nå fikk vi akkurat beskjed om at vi snart skal få beskjed om at teksten som skal leveres morgen skal leveres på mandag istedet. Jeg hater sånt mer enn bøk. Hadde man visst at man hadde en annen tidsfrist hadde man jobbet annerledes! Uproft og helt på grensa til frekkhet. Jeg leverer i morgen, jeg. Vil ha helga mi sjøl. Satan.
gi meg styrke
For å være litt personlig, som om sinnesamepolitikk ikke er personlig nok, så er jeg nok litt for gammel og sta til å gå på skole. Jeg blir ekstremt oppgitt over både det ene og det andre. Mest oppgitt blir jeg når jeg blir detaljstyrt. Og så blir jeg enda mer oppgitt en det igjen, når det legges litt idiotplanlegging oppå detaljstyringen.
Det var meningen at vi skulle levere vår thesis proposal i overimorgen, men plutselig skal den være ferdig i morgen i stedet, for vi skal ha tekstveiledning. Thesis proposal er i all hovedsak et skjema man fyller inn (detaljstyringen: 100 ord om dette, 250 ord om dette, hvordan vet du når du skal gå videre i din egen prosess, hva kommer du til å konkludere med når du er ferdig, a catch phrase) og dette skal godkjennes. Personen vi skal ha tekstveiledning med skal ha oss i grupper på fire, har ikke sett teksten før, og har ingenting med godkjenningen å gjøre, og har så vidt meg bekjent ikke noengang vært del av den prosessen før heller. Uansett får vi tilbakemelding på evt. endringer som må gjøres av de som skal godkjenne. Men først skal vi bare ha litt tekstveiledning.
Det er meg komplett uforståelig hva de holder på med.
Jeg blir rett og slett sur.
Jeg er så lei av å være sur.
Neste gang noen i lærerstaben gir meg et ark kommer jeg ikke til å se på det, nå må jeg bare jobbe på med mine egne saker, jeg har ikke energi til å bry meg med sånt tøys som dette mer.
Det var meningen at vi skulle levere vår thesis proposal i overimorgen, men plutselig skal den være ferdig i morgen i stedet, for vi skal ha tekstveiledning. Thesis proposal er i all hovedsak et skjema man fyller inn (detaljstyringen: 100 ord om dette, 250 ord om dette, hvordan vet du når du skal gå videre i din egen prosess, hva kommer du til å konkludere med når du er ferdig, a catch phrase) og dette skal godkjennes. Personen vi skal ha tekstveiledning med skal ha oss i grupper på fire, har ikke sett teksten før, og har ingenting med godkjenningen å gjøre, og har så vidt meg bekjent ikke noengang vært del av den prosessen før heller. Uansett får vi tilbakemelding på evt. endringer som må gjøres av de som skal godkjenne. Men først skal vi bare ha litt tekstveiledning.
Det er meg komplett uforståelig hva de holder på med.
Jeg blir rett og slett sur.
Jeg er så lei av å være sur.
Neste gang noen i lærerstaben gir meg et ark kommer jeg ikke til å se på det, nå må jeg bare jobbe på med mine egne saker, jeg har ikke energi til å bry meg med sånt tøys som dette mer.
plutselig mandag!
Og ikke har det vært helg engang!
Eller det har det vel men det går litt i ett for meg. Vi har hatt julemarked på skolen, og jeg mitt naut, sa samtidig ja til å hjelpe til på sameforeningens kjøtt- og paltfest. Begge deler veldig fine ting, men litt stress å gjøre begge samtidig. Skjønt jeg ville vel verken vært den ene eller den andre foruten.
Jeg hadde bittelitt angst da jeg sto og vaska kjøkken klokken ett på natten og visste at klokken ti skulle jeg stå klar på markedet, ikke fordi klokken ti er så gruelig tidlig, men fordi jeg allerede hadde stått rett opp og ned i femten timer, og var litt usikker på hva som var høyre og venstre fot, det kjentes mer som en stor ball i gulvhøyde, og stå skulle jeg jo gjøre hele neste dag, og så hadde jeg så fryktelig lyst å gå å ta en øl med de andre i festfixergruppa, men her kom fornuften på banen og sa at nei det går ut. Og det gjorde vel de andre også, og jeg dro hjem.
Og selvsagt forsov jeg meg neste dag, det skjer jo en gang pr jubelår, men det gikk jo ikke akkurat utover noen andre enn meg selv, og det gikk egentlig ikke ut over meg engang, for i løpet av dagen solgte jeg alle tegningene mine og noe mer enn det kunne jeg jo ikke fått til uansett.
Nå skal det skrives tekst så ram og bit spruter, man driver jo også og tar en master i byråkratiets hjemland, på en skole som knuger konseptet til sitt bryst. Kommunikajon ut, skjema inn.
Eller det har det vel men det går litt i ett for meg. Vi har hatt julemarked på skolen, og jeg mitt naut, sa samtidig ja til å hjelpe til på sameforeningens kjøtt- og paltfest. Begge deler veldig fine ting, men litt stress å gjøre begge samtidig. Skjønt jeg ville vel verken vært den ene eller den andre foruten.
Jeg hadde bittelitt angst da jeg sto og vaska kjøkken klokken ett på natten og visste at klokken ti skulle jeg stå klar på markedet, ikke fordi klokken ti er så gruelig tidlig, men fordi jeg allerede hadde stått rett opp og ned i femten timer, og var litt usikker på hva som var høyre og venstre fot, det kjentes mer som en stor ball i gulvhøyde, og stå skulle jeg jo gjøre hele neste dag, og så hadde jeg så fryktelig lyst å gå å ta en øl med de andre i festfixergruppa, men her kom fornuften på banen og sa at nei det går ut. Og det gjorde vel de andre også, og jeg dro hjem.
Og selvsagt forsov jeg meg neste dag, det skjer jo en gang pr jubelår, men det gikk jo ikke akkurat utover noen andre enn meg selv, og det gikk egentlig ikke ut over meg engang, for i løpet av dagen solgte jeg alle tegningene mine og noe mer enn det kunne jeg jo ikke fått til uansett.
Nå skal det skrives tekst så ram og bit spruter, man driver jo også og tar en master i byråkratiets hjemland, på en skole som knuger konseptet til sitt bryst. Kommunikajon ut, skjema inn.
enslig sokk søker usynkront vasket make.
Jeg har lenge tenkt at jeg må kjøpe flere sokker. Felles vaskekjeller og alt det der.
Jeg har også lenge tenkt at jeg må rydde i den der skoeska med sokker som kommer enslige opp fra vaskekjelleren.
Det jeg ikke har gjort er å se de der to i sammenheng på noe som helst slags måte, og desverre rydda jeg ikke i sokkeeska før jeg gikk til innkjøp.
Nå får jeg ikke igjen sokkeskuffa lenger.
Det er litt deilig.
Jeg har også lenge tenkt at jeg må rydde i den der skoeska med sokker som kommer enslige opp fra vaskekjelleren.
Det jeg ikke har gjort er å se de der to i sammenheng på noe som helst slags måte, og desverre rydda jeg ikke i sokkeeska før jeg gikk til innkjøp.
Nå får jeg ikke igjen sokkeskuffa lenger.
Det er litt deilig.
dudududud döhdöh
I dag har jeg ikke med datamaskinen for jeg skulle ikke sitte så mye på dataen men heller väre så flink å produsere og stå i.
Men det er så sinnsykt jävla kaldt på skolen og datarommet er det eneste varme rommet.....
Men det er så sinnsykt jävla kaldt på skolen og datarommet er det eneste varme rommet.....
mobispine, voi voi voi
Jeg innser jo for et ræva stressmestringskurs det er jeg går når avstressingen består i sinte meil til et mobilselskap. Jeg skylder på kursledelsen. Men ærlig talt, finansiere skoler til samene?
HVORFOR skulle nå det være nødvendig? Og hvor mye forventer de egentlig å dra inn på denne tjenesten? Eller tror de at man bygger skoler av reinskinn oppi der?
Og når de får mail fra samer som forsøker å forklare skjørheten i en kultur som har opplevd en del press oppigjennom tidene, og som derfor gjerne ser at man tar litt ekstra hensyn, eller faktisk hensyn, eller enkelte ting til regelrett etterretning, og på disse svarer at Vi går utfra at du innser at vi ikke engang var født da dette du beskriver hendte, derfor gjelder jo ikke dette oss.
Ord blir fattige. Og jeg blir søvnløs. Ikke på grunn av den opprinnelige ideen om å kalle et mobilselskap for "Joike", men på grunn av håndteringen av reaksjonene og den himmelropende historieløsheten og idiotien, om jeg får si det rett ut.
Ok, stressmestring stressmestring. Stressmestring. Men jeg blir veldig glad om noen går inn og deltar på denne kampanjen på facebbok. Veldig glad faktisk. Sjøl om det betyr at man går glipp av endel skolebygging fra Mobispine. Vi får se om vi ikke klarer å organisere skolegangen til samebarna på noe annet vis.
HVORFOR skulle nå det være nødvendig? Og hvor mye forventer de egentlig å dra inn på denne tjenesten? Eller tror de at man bygger skoler av reinskinn oppi der?
Og når de får mail fra samer som forsøker å forklare skjørheten i en kultur som har opplevd en del press oppigjennom tidene, og som derfor gjerne ser at man tar litt ekstra hensyn, eller faktisk hensyn, eller enkelte ting til regelrett etterretning, og på disse svarer at Vi går utfra at du innser at vi ikke engang var født da dette du beskriver hendte, derfor gjelder jo ikke dette oss.
Ord blir fattige. Og jeg blir søvnløs. Ikke på grunn av den opprinnelige ideen om å kalle et mobilselskap for "Joike", men på grunn av håndteringen av reaksjonene og den himmelropende historieløsheten og idiotien, om jeg får si det rett ut.
Ok, stressmestring stressmestring. Stressmestring. Men jeg blir veldig glad om noen går inn og deltar på denne kampanjen på facebbok. Veldig glad faktisk. Sjøl om det betyr at man går glipp av endel skolebygging fra Mobispine. Vi får se om vi ikke klarer å organisere skolegangen til samebarna på noe annet vis.
nja, gammel hersketeknikk
Dette vil jeg kalle for en ekstremt dubiøs unnskyldning.
Skoler og sangkonkurranser klarer vi å organisere og finansiere selv, det vi trenger er retten til, og kontrollen over, våre egne kulturuttrykk.
og
og så vil jeg i all min surhet og oppgitthet bare linke til denne bloggen og trippelkudos for godt arbeid, pål hivand.
jojka.nu og mobispine
Jojka.nu er et mobilforetak, eid av Mobispine. De kaller seg jojka fordi "det er en urgammel nordisk kommunikasjonsform" og har en slags stereotypsametegneseriefigur som "maskot".
Da jeg først ble gjort oppmerksom på dette syntes jeg egentlig ikke det var så ille, sjøl om man skal være oppmerksom på at marginaliserte fok skal ha ekstra vern om og kontroll over sine kulturuttrykk, og jojk ikke er en urgammel nordisk kommunikasjonsform. Så fikk tegneseriefigurmaskoten plutselig brunt hår i stedet for svart for å se "mindre stereotypisk ut" men fortsatt har kofte og alle andre samiske trekk. Uklart, dette, hva vil de egentlig si?
Maskoten gjorde jeg meg altså litt oppgitt. Og da jeg fikk vite at de faktisk har gjort littegranne markedsundersøkelser, med tanke på om dette kan virke støtende eller ikke, og har fått til svar fra de fleste samer de har vært i kontakt med, at, vær så snill og bare ligg unna, hva?, men ikke tatt dette til følge ble jeg litt sur. Og så, da jeg fikk vite at en av de de har vært i kontakt med angående dette er sameforeningen her, i et brev som åpner med "hej alle glada lappar!" da ble jeg sur. Vedig sur ble jeg først da jeg så hvordan de taklet kommentarstormen fra sinte samer på facebooksiden sin, og grinete ble jeg da jeg gikk inn på bloggen til jojka.nu. På facebooksiden sin har de lagt ut en unnskyldning, der de nå har ca 70-80 kommentarer som allle sier "vend om", hvilket de ikke viser noen tegn på å ville gjøre. En unnskyldning fungerer ikke om man fortsetter som før. Og på bloggen sin ber de om samme unnskyldning, men her modererer de hardt. Jeg (og flere)har forsøkt å kommentere denne unnskyldningsposten ved å henvise OG lenke til kommetarstormen på facebook, for det er jo der alle reaksjonene fins, men kommer ikke igjennom.
Dårlig dårlig dårlig av et firma som skal leve av å kommunisere og har ansatte med femten års erfaring fra kommunikasjonsprofesjonen.
Vanvittig dårlig stil.
Fy og smekk på lanken til Mobispine.
Da jeg først ble gjort oppmerksom på dette syntes jeg egentlig ikke det var så ille, sjøl om man skal være oppmerksom på at marginaliserte fok skal ha ekstra vern om og kontroll over sine kulturuttrykk, og jojk ikke er en urgammel nordisk kommunikasjonsform. Så fikk tegneseriefigurmaskoten plutselig brunt hår i stedet for svart for å se "mindre stereotypisk ut" men fortsatt har kofte og alle andre samiske trekk. Uklart, dette, hva vil de egentlig si?
Maskoten gjorde jeg meg altså litt oppgitt. Og da jeg fikk vite at de faktisk har gjort littegranne markedsundersøkelser, med tanke på om dette kan virke støtende eller ikke, og har fått til svar fra de fleste samer de har vært i kontakt med, at, vær så snill og bare ligg unna, hva?, men ikke tatt dette til følge ble jeg litt sur. Og så, da jeg fikk vite at en av de de har vært i kontakt med angående dette er sameforeningen her, i et brev som åpner med "hej alle glada lappar!" da ble jeg sur. Vedig sur ble jeg først da jeg så hvordan de taklet kommentarstormen fra sinte samer på facebooksiden sin, og grinete ble jeg da jeg gikk inn på bloggen til jojka.nu. På facebooksiden sin har de lagt ut en unnskyldning, der de nå har ca 70-80 kommentarer som allle sier "vend om", hvilket de ikke viser noen tegn på å ville gjøre. En unnskyldning fungerer ikke om man fortsetter som før. Og på bloggen sin ber de om samme unnskyldning, men her modererer de hardt. Jeg (og flere)har forsøkt å kommentere denne unnskyldningsposten ved å henvise OG lenke til kommetarstormen på facebook, for det er jo der alle reaksjonene fins, men kommer ikke igjennom.
Dårlig dårlig dårlig av et firma som skal leve av å kommunisere og har ansatte med femten års erfaring fra kommunikasjonsprofesjonen.
Vanvittig dårlig stil.
Fy og smekk på lanken til Mobispine.
ikke en mygg i sikte
I dag ble det takeaway for slitne nordmenn. Eller hometake, burde det hett. Nå er det jo mørkt før man kommer seg hjem, men det minner kanskje litt om jul, hvis man vil tenke på det på den måten. Iallefall på hometakeplassen, de hadde tente fakkellys utfor dørene.
Mygglys faktisk. Avslørte duften idet man gikk forbi. Ja, og siluettene av mygg som preget boksene. Jeg skal kjøpe sånne og ta med nordover, jeg har aldri vært borti en så myggfri plass.
Mygglys faktisk. Avslørte duften idet man gikk forbi. Ja, og siluettene av mygg som preget boksene. Jeg skal kjøpe sånne og ta med nordover, jeg har aldri vært borti en så myggfri plass.
Abonner på:
Innlegg (Atom)