Jojka.nu er et mobilforetak, eid av Mobispine. De kaller seg jojka fordi "det er en urgammel nordisk kommunikasjonsform" og har en slags stereotypsametegneseriefigur som "maskot".
Da jeg først ble gjort oppmerksom på dette syntes jeg egentlig ikke det var så ille, sjøl om man skal være oppmerksom på at marginaliserte fok skal ha ekstra vern om og kontroll over sine kulturuttrykk, og jojk ikke er en urgammel nordisk kommunikasjonsform. Så fikk tegneseriefigurmaskoten plutselig brunt hår i stedet for svart for å se "mindre stereotypisk ut" men fortsatt har kofte og alle andre samiske trekk. Uklart, dette, hva vil de egentlig si?
Maskoten gjorde jeg meg altså litt oppgitt. Og da jeg fikk vite at de faktisk har gjort littegranne markedsundersøkelser, med tanke på om dette kan virke støtende eller ikke, og har fått til svar fra de fleste samer de har vært i kontakt med, at, vær så snill og bare ligg unna, hva?, men ikke tatt dette til følge ble jeg litt sur. Og så, da jeg fikk vite at en av de de har vært i kontakt med angående dette er sameforeningen her, i et brev som åpner med "hej alle glada lappar!" da ble jeg sur. Vedig sur ble jeg først da jeg så hvordan de taklet kommentarstormen fra sinte samer på facebooksiden sin, og grinete ble jeg da jeg gikk inn på bloggen til jojka.nu. På facebooksiden sin har de lagt ut en unnskyldning, der de nå har ca 70-80 kommentarer som allle sier "vend om", hvilket de ikke viser noen tegn på å ville gjøre. En unnskyldning fungerer ikke om man fortsetter som før. Og på bloggen sin ber de om samme unnskyldning, men her modererer de hardt. Jeg (og flere)har forsøkt å kommentere denne unnskyldningsposten ved å henvise OG lenke til kommetarstormen på facebook, for det er jo der alle reaksjonene fins, men kommer ikke igjennom.
Dårlig dårlig dårlig av et firma som skal leve av å kommunisere og har ansatte med femten års erfaring fra kommunikasjonsprofesjonen.
Vanvittig dårlig stil.
Fy og smekk på lanken til Mobispine.
2 kommentarer:
Mentalt som en åtteåring. Vi driver nemlig i skrivende stund (eller for 10 og 20 og 30 minutter sida) å forklare vår åtteåring at selv om man sier unnskyld, så er skaden skjedd og man velge å gjøre ting annerledes neste gang samme situasjon oppstår..
ja, det er liksom ikke et frikort!
Legg inn en kommentar