På butikken her ved siden av har de sånne små gode is. Som er perfekt siden jeg ikke har spist en hel is omtrent siden 1987, jeg blir overmett halvveis.
Problemet med disse (for det er alltid et problem) er at det er ispinner, og jeg får helt spader av smaken av bøk. Hvem i all verden bestemte at bøk skulle være pinnen i ispinnen? Herrejesus. Det er som om tennerne plutslig blir forvandlet til glass med sitronsprut.
Det er her the Stig kommer inn, når pinnen kommer fram, overleverer jeg isen til ham.
Dette er omtrent som når jeg var liten, da tok mamma over når jeg ikke ville ha mer mat (uansett hvilken mat).
Hun forsøker vel enda å slanke av seg barndommen min.
Jeg skulle ønske jeg kunne arbeidsfordele noen av alt det andre som foregår sånn ca før halvveis. Når det blir for mye, sauser alt seg sammen i en ikkeprioritert grøt bak lillehjernen, der alle ting jeg må huske ender opp på akuttberedskapslista til ADhodet, og jeg våkner midt på natten og tenker HERREGUD! jeg må jo huske å vanne blomstene på søndag!
Det er litt slitsomt. Ikke at jeg foretrekker å våkne og tenke HERREGUD! jeg må huske å skrive inn en seksjon om konstruktivistene! (Jeg foretrekker jo å sove.) men det hadde jo vært greit at man bare ble vekket for å huske ting som virkelig var viktig.
Jaja. Jeg har en slags vag ide om at det muligens kommer til å bli litt roligere i førstkommende helg, faktisk.
EDIT: Nja. Spørs det der med helga. Nå fikk vi akkurat beskjed om at vi snart skal få beskjed om at teksten som skal leveres morgen skal leveres på mandag istedet. Jeg hater sånt mer enn bøk. Hadde man visst at man hadde en annen tidsfrist hadde man jobbet annerledes! Uproft og helt på grensa til frekkhet. Jeg leverer i morgen, jeg. Vil ha helga mi sjøl. Satan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar