Friiiii...dag

Nå er vi ferdig med byggeprosjektene og jeg skal være vakt klokken tre og har ganske god tid og ikke så mye å gjøre. Ingenting å gjøre.
Så jeg tenkte jeg skulle blogge litt om noe jeg såvidt har vært inne på tidligere:
Min søster Solveig Marjas første store kjærlighet.
Dette intraff vel når Solemia var sånn 7-8 år kan jeg tenke meg. På den tiden gikk det en barnetv om The Biker Mice from Mars.
Det var to sånne Biker-mus, Modo og jeg husker ikke hva den andre het, men iallefall var Solveig sin venninne Ina forelsket i den andre. Og Solveig forelsket i Modo da.
Og det var altså mus dette var snakk om. Men sånne store menneskestore mus, med bolemuskelkropper, antenner på hodet (de var jo fra Mars) motorsykler og lederhosen. Jeg er ikke sikker på hvorfor de hadde det, jeg fulgte ikke med på serien, men det er vel noe i det at når man kjører motorsykkel må man være kledd i lær og kanskje de andre lærklærne ble litt for Hells Angels.
Og så kjørte disse to musene rundt på Mars og heltet da, går jeg utfra.
Og så kunne man kjøpe musene i lekebutikken, det var vel sånne actionfigurer egentlig, og det hadde selvfølgelig Solveig og Ina gjort.
Og Solveig hadde skrevet på hele pulten sin med rosa tusj
"Modo elsker Solveig" Og så skrev hun lange lange kjærlighetsbrev fra Modo til seg selv. Akkurat det der var en litt uvanlig tvist i forelskelsen, men Modo var jo tross alt en plastleke og ikke særlig skrivefør.
Noe annet som er litt rart er at jeg husker at jeg var fryktelig betatt av innvandrermusa Hassan i Sirkeline. Jeg syntes vesten og øreringene var fryktlig stilig.
Nå er det jo nærmere ti år mellom meg og Solemia, så denne museforelskelsen var ikke noe vi hadde diskutert oss i mellom eller noe tidstypisk. Avogtil tenker jeg at det kanskje er utslag av et slags samisk selvutslettelsesgen. Hvis alle samepier forelsker seg i tegnefilmmus så føres jo ikke arten videre.
Og det at vi begge trodde vi kunne fly da vi var et par tre år, bare man trodde nok, støtter også den teorien. Hvis samebarn har en trang til å kaste seg utfor store høyder (noe vi gjorde begge to med ti års mellomrom) er det heller ikke særlig bra for en bærekraftig bestand.

Jeg har skjønt at alt tulle med datoene på bloggen kommer av at jeg ikke har kommet hjem fra skolen før etter midnatt, og da skjeønner ikke datamaskinen hvilken dag jeg egentlig har i hodet.