hørdibørdi ørdibørdi

I dag har vi vært i diverse bruktbutikker, som egentlig er en litt kjedelig utgave av å gå på loppemarked. Jeg så en fin brosje, men hun som jobbet i butikken ble så sur da vi svarte at vi bare kikket da hun spurte, at jeg ikke turde å spørre hva den kostet. Og det er jo helt i tråd med bergenssjarmen.
Etterpå fikk jeg plutselig sånn strassspreng, jeg bare måtte ha litt dilldall, noe som glitret, kanskje noe til å ha i håret. Jeg er nok litt angrepet av jentelus for tiden.
Nå har jeg litt lyst å gå ut, men Morten har hatt det sånn noen ettermiddager at han plutselig MÅ ha potetgull, og så går jeg og kjøper det, og så spiser han det, og så sovner han. Kanskje han er gravid. Nå har jeg presset på ham en kopp kaffe så kanskje det blir noe liv. Jeg kan egentlig ikke klage når han alltid lager middag til meg.
(Men jeg må alltid ha hjelp av høye menn i butikken for å få tak i potetgullet så det er faktisk litt jobb altså)


Når jeg åpner vinduene får jeg malingsflass i håret og utover gulvet og bordet, for de er doble og går innover og malingen i vinduskarmen henger ned i store flak. Men vaskemaskinen fungerer.