boglehegl

Siden sist har jeg både begynnt å jobbe igjen og hatt første helg fri.
I dag har vi gått opp tur opp den elva som ikke heter Karpelva, men Nocampingelva, den elva der demninga brast for tyve år siden. Det som er morsomt med den elva er at den ser helt flette ny ut for ting har enda ikke satt seg liksom. Det har ikke grodd.
Tenk om bjørkemåleren kommer- og det gjør den vel- da kommer Nocampingelva til å se helt hjemmelaget ut, en sånn hjemmelagings som man gir opp halvveis i prosessen.
Altså bjørkemåleren er ei larve som spiser opp skogen her i Østfinnmark for tiden, og siden det ikke blir kaldt nok om vinterene lengre, dør den ikke, men holder på år etter år og da dør all skogen. Men stammene står jo igjen så det ser ...dødt ut. for dere som ikke måtte være fra Finnmark.

Og så har jeg begynt å spille dataspill igjen, heiåhurra, nå er det The curse of monkey Island det går i.
I morges sprang Vegard Ulvang forbi i lett jogg med kona si på slep. Om jeg hadde vært ute og jogget selv hadde det vel vært greit, men han sprang forbi vinduet (ettersom MOrtens foreldre og hans er naboer) mens jeg enda satt inne og spiste frokost klokken ett . Så jeg følte meg forfallen, men ettersom dialekten hans er hinsides redning og rett og slett teit, føler jeg at jeg har et visst overtak likevel.