Jeg har det sånn med sånne fotocelledører at de ikke vil åpne seg. Selvfølgelig åpner de seg til slutt, men ofte ikke på første forsøk, jeg må stange rundt som en forvirret humle en liten stund først.
Da faller det alltid en eller annen vittig og sylskarpt uttenkt kommentar om høyden min, men barn kommmer seg da lett inn og ut av sånne dører, så det er en teori jeg ikke helt har trodd på.
For det er akkurat det samme på museet, når jeg kommer på jobb om morgenen og skal koble ut alarmen, så låser jeg meg inn uten at den oppdager at jeg kommer inn i rommet. Da får jeg alltid litt panikk, for hva skjer om jeg slår ut alarmen når den ikke er slått inn? Går den av? Kommer politiet, Nor-Vakt og Kraft Johansen?
Aldri. Og det går alltid bra, men jeg fyrer meg opp hver gang.
Og har noen andre samme problem? Nei.
Muligens er jeg den perfekte innbruddstyv. Når man ikke kan skryte på seg synskhet eller varme hender, er det fint å kunne føle seg iallefall litt spesiell.
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
1 kommentar:
Interesting website with a lot of resources and detailed explanations.
»
Legg inn en kommentar