Jeg er rar i magen, den fører eksistensielle samtaler med seg selv hele natten. Morten er mongo i ryggen, og det er jeg med. Dette er rene sykekassen.
Nå venter vi på at vår syke russer, Pasjluska, eller Basseluska heller kanskje, skal bli frisk og våkne sånn at vi kan kjøre til Inari på Siidamuseet. Hvis han har lyst da.
Vår syke finne er frisk og dro på fisketur i morrest. Han hadde nok ikke syntes det var like spennede med en kjøtt- og kulturtur til nordfinland uansett.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
2 kommentarer:
jeg fikk voldsomt lyst til å kommentere noe. Dette er min kommentar, vær så god.
åhhh fiiine Siidamuseet! Håper du kom deg dit altså! pusselusk!
Legg inn en kommentar