fanes

I dag har jeg forsøkt å dra på shopping.
Der er jeg totalt evneveik og rett ut lam.
Jeg kan ikke fordra å handle, jeg blir svett og nervøs og forer butikkpersonalet med alt for mange opplysninger, hvorav enkelte er ren løgn. I dag svarte jeg for eksempel at jeg arvet alle klærne mine på spørsmål om hvilken størrelse jeg bruker.
Jesus.
Men det må til, jeg trenger jo ting. For øyeblikket trenger jeg
bukser (for jeg arver jo alle av solemia, og jeg har slitt ut de av dem som ikke har uanstendig skjæring)
sko (og det prosjektet har jeg holdt på med lenge, nå har jeg sko som er hele, men har endt opp med en samling grønne, oransje, lyseblå, gule og rosa sko. Jeg vil ha vanlige!)
sveisemaske (men det har ingen hast, så det stresser jeg ikke med, det var vel helst for å få et tredje punkt på lista. To punkter gjør ingen liste.)
Og det er kanskje ikke så mye, men dette har jeg brukt all min fritid i åpningstidene på, og jeg blir grusomt sur og stresset av det. For det ender jo opp med absolutt ingenting hver eneste gang. Det gjorde det i dag også. Det vil si, jeg kjøpte en tegneserie på Robot.
Av ogtil tenker jeg at å kalle meg "Ole" fram til jeg ble født gjorde mer skade en foreldrene mine forutså.