jeesp
I dag gidder jeg ikke blogge. Jeg gidder heller ikke gå tilbake på skolen i kveld enda det er strengt tatt nødvendig. Istedet for å gå p skolen skal jeg lese i Discarded sCIENSCE herregud jeg er dårlig på capslock- jeg skal lese Discarded Science. Og i stedet for å blogge vil jeg vise til bloggingene fra juli og august 2005.
Ord jeg ikke bruker så ofte lenger
Timeplan
mellombukse
Sindydukker
septim
faux bordone
friteatergruppe
kela
pess off
Keepers
"fritt for å..."
spaghettisuppa
utrolig
drikkepress
Jethro Tull
brusmaskin
gassballong
spøttventil
sitronpepper
notestativ
vær så snill
please
sorry
headover
kjeledress
russerød
Nikeli
mellombukse
Sindydukker
septim
faux bordone
friteatergruppe
kela
pess off
Keepers
"fritt for å..."
spaghettisuppa
utrolig
drikkepress
Jethro Tull
brusmaskin
gassballong
spøttventil
sitronpepper
notestativ
vær så snill
please
sorry
headover
kjeledress
russerød
Nikeli
ftexkqo
Nå blogger jeg. For bloggingens del. Det har jeg ikke gjort før. Tvangsblogget mener jeg.
Jeg sitter her og gleder meg til jul. Ikke til selve julaften altså, julehøytidelighetskvelden selv er mest hardt arbeid for et skilsmissebarn uansett hvor hyggelige foreldre og steforeldre man har. Man skulle nemlig uansett vært et annet sted. Også. Bokstavelig talt, man har en timeplan.
Det jeg gleder meg til er å reise hjem. nei ikke til selve reisen, opp klokken fire og kø og mas og svett og bagasje, jeg gleder meg til å være i Kirkenes. Med sne og mørkt og vintersko og varmt i alle rom, og se mamma og pappa og Knut og Solemia, og kompiser og kompiserinner. Og kaffe på sentrum.
Og mamma, i år må du kjøpe kromkakepinne så jeg får laget krumkaker FØR det blir på tide å sitte på sentrum og slipper å renne rundt på bygda for å finne noen som har ovn uten keramisk topp.
Jeg kan lage krumkaker, skillingsboller og pepperkakegran. Til deg og onkel Karlfrek. Og pappa, du kan og få krumkaker, om du ikke bare vil finne fram de fra i fjor. Solveig, vil du at vi skal lage pepperkakehus eller skal vi bare skippe det?
Nå kom jeg på det året pappa hadde glemt å kjøpe pepperkakehusmodulene, men nonstop og godter og melis, det hadde vi. Så fant vi noen gamle rugsprø i kolonialskapet og smelte opp en sjå og en lavvo.
Og den gangen Solveig var veldig liten men hadde masse masse små gaver til alle. (har jeg blogget om dette før?) Da folk begynte å pakke opp syntes jeg gavene virket veldig kjente. Og ganske riktig, settekassa mi var helt tom.
Og det året jeg fikk tvspill! Jeg hadde ønsket meg det, og størrelsen på pakken virket riktig, men jeg måtte ringe en venninne som hadde tv-spill og høre om det kunne stemme med form og størrelse. Da det endelig endelig ble tid for å pakke opp, ba jeg om å få pakke den opp på kjøkkenet for jeg visste at jeg kom ikke til å klare å skjule skuffelsen om det IKKE var en nintendomaskin.
Og i fjor, da hadde jeg så vondt i hodet hele julaften at vi måtte ha alle lysene av hele tiden. Det er noen pussige bilder fra den kvelden. Hehehe.
Men julens hovedproblem er: ka fan skal han pappa få?
Hva gir man til fedre som har alt? Hva? Hvahvahva?
Jeg sitter her og gleder meg til jul. Ikke til selve julaften altså, julehøytidelighetskvelden selv er mest hardt arbeid for et skilsmissebarn uansett hvor hyggelige foreldre og steforeldre man har. Man skulle nemlig uansett vært et annet sted. Også. Bokstavelig talt, man har en timeplan.
Det jeg gleder meg til er å reise hjem. nei ikke til selve reisen, opp klokken fire og kø og mas og svett og bagasje, jeg gleder meg til å være i Kirkenes. Med sne og mørkt og vintersko og varmt i alle rom, og se mamma og pappa og Knut og Solemia, og kompiser og kompiserinner. Og kaffe på sentrum.
Og mamma, i år må du kjøpe kromkakepinne så jeg får laget krumkaker FØR det blir på tide å sitte på sentrum og slipper å renne rundt på bygda for å finne noen som har ovn uten keramisk topp.
Jeg kan lage krumkaker, skillingsboller og pepperkakegran. Til deg og onkel Karlfrek. Og pappa, du kan og få krumkaker, om du ikke bare vil finne fram de fra i fjor. Solveig, vil du at vi skal lage pepperkakehus eller skal vi bare skippe det?
Nå kom jeg på det året pappa hadde glemt å kjøpe pepperkakehusmodulene, men nonstop og godter og melis, det hadde vi. Så fant vi noen gamle rugsprø i kolonialskapet og smelte opp en sjå og en lavvo.
Og den gangen Solveig var veldig liten men hadde masse masse små gaver til alle. (har jeg blogget om dette før?) Da folk begynte å pakke opp syntes jeg gavene virket veldig kjente. Og ganske riktig, settekassa mi var helt tom.
Og det året jeg fikk tvspill! Jeg hadde ønsket meg det, og størrelsen på pakken virket riktig, men jeg måtte ringe en venninne som hadde tv-spill og høre om det kunne stemme med form og størrelse. Da det endelig endelig ble tid for å pakke opp, ba jeg om å få pakke den opp på kjøkkenet for jeg visste at jeg kom ikke til å klare å skjule skuffelsen om det IKKE var en nintendomaskin.
Og i fjor, da hadde jeg så vondt i hodet hele julaften at vi måtte ha alle lysene av hele tiden. Det er noen pussige bilder fra den kvelden. Hehehe.
Men julens hovedproblem er: ka fan skal han pappa få?
Hva gir man til fedre som har alt? Hva? Hvahvahva?
Men ka i hælvette har skjedd me nonstopen nu da!!!
Prøvde å gå på skolen å jobbe litt i ettermiddag. Det var jo bare tull, det var ikke ro et sted på en flekk. Så jeg kjøpte en pose Non-stop, noe jeg ikke har gjort på veldig veldig lenge, for å gå hjem for å få det bedre. Men hva skjer!
FOR DET FØRSTE: Går det ikke lengre an å kjøpe en liten pose. Man må kjøpe en hel sekk til tredve kroner.
FOR DET ANDRE: Er posen nesten full av brune og grønne Non-Stop, og de er jo ikke noe gode!
FOR DET TREDJE: Er laget med farge utpå sjokoladen blitt tre ganger så tjukt. Og nå sitter det kanskje en eller annen dezigner på Freia og tror at Non-Stopen blir tre ganger så sprø men det som skjer er jo at den blir SEIG!
Jaja det kunne jo ikke fortsette oppoverbakke i all evighet heller.
FOR DET FØRSTE: Går det ikke lengre an å kjøpe en liten pose. Man må kjøpe en hel sekk til tredve kroner.
FOR DET ANDRE: Er posen nesten full av brune og grønne Non-Stop, og de er jo ikke noe gode!
FOR DET TREDJE: Er laget med farge utpå sjokoladen blitt tre ganger så tjukt. Og nå sitter det kanskje en eller annen dezigner på Freia og tror at Non-Stopen blir tre ganger så sprø men det som skjer er jo at den blir SEIG!
Jaja det kunne jo ikke fortsette oppoverbakke i all evighet heller.
Nu går det så det griner!
Eskoleia, søm er møbelfirmaet som avholdt konkurransen, vil lage en prototyp på Elgen, og stille den ut på en designmesse.
Og jeg har kommet inn som utvekslingsstudent på Konstindustriella Högskolan i Helsinki.
På en linje jeg strengt tatt ikke har søkt på da, men jeg tror ikke det er så dumt, så nå sitter jeg og strever med finske skjema. Nostetut, noen?
Og jeg har kommet inn som utvekslingsstudent på Konstindustriella Högskolan i Helsinki.
På en linje jeg strengt tatt ikke har søkt på da, men jeg tror ikke det er så dumt, så nå sitter jeg og strever med finske skjema. Nostetut, noen?
oioi
Jeg kom på andreplass, det vil si jeg vant en annenpremie, i en lukket møbelkonkurranse i dag. Hadde jeg skjønt at det skulle gå den veien ville jeg greid meg før jeg gikk på skolen. Og ikke møtt opp i fleecepesk.
Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer videre nå med Endelig Ælg, (den der stumtjeneren min) som jeg vant med, men jeg har nå vunnet femtusen kroner og strevd meg gjennom byen med en kjempepappsjekk.
Gratulerer, gratulerer.
Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer videre nå med Endelig Ælg, (den der stumtjeneren min) som jeg vant med, men jeg har nå vunnet femtusen kroner og strevd meg gjennom byen med en kjempepappsjekk.
Gratulerer, gratulerer.
bloggeliblogg
I dag sto jeg opp da jeg våknet, tok inn avisen som ingen hadde stjålet, spiste frokost, sto så en stund i vinduet og så på en gammel mann som matet duer og måser. En ravn satt på gesimsen utenfor vinduet mitt og så på. Etterpå gikk jeg på syvølløv og kjøpte en annen avis, så gikk jeg på kafe og leste avis og spiste skillingsbolle og drakk kaffe. Deretter gikk jeg bort på skolen og drev med litt antidesign i all hemmelighet, og ble nesten oppdaget. Fant endel helt ok eik i kappkassen, ser ut som noen har kappet til en bordplate av eik.
Strevde meg opp på klasserommet med fangsten og gikk hjem og varmet opp mat fra i går og kokte ris. Nå hører jeg på folkemusikktimen. Nå kom det en reinlender.
Strevde meg opp på klasserommet med fangsten og gikk hjem og varmet opp mat fra i går og kokte ris. Nå hører jeg på folkemusikktimen. Nå kom det en reinlender.
reprasjn
Jeg har førsøkt å reparere lamineringsmaskinen. Jeg skrudde den opp, men ettersom jeg ikke vet helt hva jeg skal se etter har jeg ikke klart å reparere noe. Den sier fortsatt daggadaggadaggadaggadagga når jeg skrur den på. Men det kommer i det minste ikke lengre melk og frokostblanding ut av den. Det er da noe.
Jeg lurer litt på om jeg skal kjøpe en til, en for grovt og en for grannt liksom. Men da må jeg nok ommøbelere igjen og det gidder jeg ikke nå, det er jo november og alt.
Jeg lurer litt på om jeg skal kjøpe en til, en for grovt og en for grannt liksom. Men da må jeg nok ommøbelere igjen og det gidder jeg ikke nå, det er jo november og alt.
høh
Nå har jeg faktisk endel treff på kåre kålrabi og se bildene.
Der har jeg nok skuffet endel mennesker.
Men det er vel ikke mer misvisende en treff på hjemme laget røyke ovn, reinkalv og rypejakt oktober. Strengt tatt.
Ellers har jeg bitt meg merke i at kommentarene som blir lagt igjen nesten aldri handler om det posten handler om...og det er fint, for da har vi jo en slags fellesblogg på gang.
Klar melding ut:
Hvis du krangler på min radio, blir du skrudd rett av!!
Der har jeg nok skuffet endel mennesker.
Men det er vel ikke mer misvisende en treff på hjemme laget røyke ovn, reinkalv og rypejakt oktober. Strengt tatt.
Ellers har jeg bitt meg merke i at kommentarene som blir lagt igjen nesten aldri handler om det posten handler om...og det er fint, for da har vi jo en slags fellesblogg på gang.
Klar melding ut:
Hvis du krangler på min radio, blir du skrudd rett av!!
ahaha
Jeg har endelig fått hull på terskelen
og handlet meg noen nødvendige klær. Jeg må jo alltid legge opp eller brette opp buksebena, så jeg syntes faktisk det var en god ide å kjøpe knebukser.
Haha jeg lo godt i prøverommet ja. Så godt lo jeg at jeg endte med å kjøpe buksene.
Samepike i knebukser
og handlet meg noen nødvendige klær. Jeg må jo alltid legge opp eller brette opp buksebena, så jeg syntes faktisk det var en god ide å kjøpe knebukser.
Haha jeg lo godt i prøverommet ja. Så godt lo jeg at jeg endte med å kjøpe buksene.
Samepike i knebukser
Reaksjoner i uterommet
I dag har jeg stått på gaten og gjort grimaser til en gammel dame. Hun skar muntert grimaser tilbake. Nå høres dette hyggelig ut, men det var det ikke.
Hun hadde nettopp avvist en av disse utallige gate"representantene" fra Leger uten Grenser med " Du, eg jespektejej deg, men eg likaj ikkje nåj unge folk kommer hit til Nåjge istedet foj å jøje noe i sitt eget jæmlann."
Ja, han var brun i huden da. Og jeg så at han ble litt lei seg.
Da ble det litt vanskelig til meg. Jeg jespektejej jo gamle folk, men egentlig syntes jeg ikke at hun jespektjejte ham i noen særlig grad.
Så jeg snudde meg mot henne og gjorde store øyne. Hun så på meg og smilte og gjorde store øyne tilbake, men egentlig mest fordi hun ble litt overrasket over at noen reagerte så tydelig. Da pekte jeg oppgitt på henne og gikk.
(Men hva skulle jeg gjort da? Snakket? Sukk)
"Ydmyk" er et begrep som folk slenger om seg med i hytt og vær, uten å fylle med noe innhold.Nå tror jeg kanskje "respektere" har gått samme veien.
Så nå er jeg litt forvirret og ulykkelig, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor.
Hun hadde nettopp avvist en av disse utallige gate"representantene" fra Leger uten Grenser med " Du, eg jespektejej deg, men eg likaj ikkje nåj unge folk kommer hit til Nåjge istedet foj å jøje noe i sitt eget jæmlann."
Ja, han var brun i huden da. Og jeg så at han ble litt lei seg.
Da ble det litt vanskelig til meg. Jeg jespektejej jo gamle folk, men egentlig syntes jeg ikke at hun jespektjejte ham i noen særlig grad.
Så jeg snudde meg mot henne og gjorde store øyne. Hun så på meg og smilte og gjorde store øyne tilbake, men egentlig mest fordi hun ble litt overrasket over at noen reagerte så tydelig. Da pekte jeg oppgitt på henne og gikk.
(Men hva skulle jeg gjort da? Snakket? Sukk)
"Ydmyk" er et begrep som folk slenger om seg med i hytt og vær, uten å fylle med noe innhold.Nå tror jeg kanskje "respektere" har gått samme veien.
Så nå er jeg litt forvirret og ulykkelig, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor.
div
I går trodde jeg det var mandag hele dagen men i dag er det jo torsdag og nesten helg! Det betyr at det har vært en UTROLIG kort uke! rett og slett!
Ellers, klar melding ut:
Hvis du vvet hvo du har VONdt, hvor for beHANDLE HELE kro ppen.
Solveig, om du har blokkert meg fra messenger igjen blir det ikke noe julegave, bare så det er klart!
Mobilen er i stykker igjen. FOR en overraskelse!
Jeg kommer til Kirkenes rundt den attende.
Kajsa, gratulerer med en av disse dagene! Hu RAH!
Ellers, klar melding ut:
Hvis du vvet hvo du har VONdt, hvor for beHANDLE HELE kro ppen.
Solveig, om du har blokkert meg fra messenger igjen blir det ikke noe julegave, bare så det er klart!
Mobilen er i stykker igjen. FOR en overraskelse!
Jeg kommer til Kirkenes rundt den attende.
Kajsa, gratulerer med en av disse dagene! Hu RAH!
jeje
Vaktmeisteren har bestemt at det er varmt nok på klasserommet vårt, det er faktisk 21 grader, og vært og hentet alle ovnene og radiatorene. Så nå sitter vi alle med skjerf og i ytterjakker og forsøker å få rablet ned noe fornuftig. Eller ikke alle, jeg gikk hjem. Og det gjorde resten også, stort sett.
(Hvis han finner rot i gangen, tar han bilde av det og mailer det til den han mener er den skyldige! Fantastisk! )
Så nå sitter jeg og hører på opptak av ukas p2artist, som er gammellæreren min fra Rauland. Mye bedre det. Å! nå synger aslak brekke Morokleiven!
Så om jeg bare får gjort noe fornuftig nå, så. Da skal jeg være fornøyd.
Å! Eding i Skårets halling!
(Hvis han finner rot i gangen, tar han bilde av det og mailer det til den han mener er den skyldige! Fantastisk! )
Så nå sitter jeg og hører på opptak av ukas p2artist, som er gammellæreren min fra Rauland. Mye bedre det. Å! nå synger aslak brekke Morokleiven!
Så om jeg bare får gjort noe fornuftig nå, så. Da skal jeg være fornøyd.
Å! Eding i Skårets halling!
Det som folk har søkt på for så å havne på plogen min:
halte mærra
er du helvete
de renslige troll
mylittlepony
reinkalv
rypejakt+oktober
søppelbill
sirkeline+barnetv
sjaber
den hemmilighets(!)fulle øya
anton sjåbakken
olderdalen lensmannskontor
lukkha
egentlig burde jeg vel skrevet noe sånn som:
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
se bildene av Kåre Conradi HER
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
humre humre
tro hvor mange tusen som prøvde seg på det da det stormet som verst rundt Kåre Kålrabi.
er du helvete
de renslige troll
mylittlepony
reinkalv
rypejakt+oktober
søppelbill
sirkeline+barnetv
sjaber
den hemmilighets(!)fulle øya
anton sjåbakken
olderdalen lensmannskontor
lukkha
egentlig burde jeg vel skrevet noe sånn som:
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
se bildene av Kåre Conradi HER
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
humre humre
tro hvor mange tusen som prøvde seg på det da det stormet som verst rundt Kåre Kålrabi.
snhufs
Og da har jeg klart å bli syk igjen. Muligens fordi jag dro på dåpsfest på skolen i går, og ingen hadde fortalt meg at jeg skulle stå i døra, så jeg var ikke akkurat kledd for oppgaven. Jaja sann sann.
Så i dag er Morten hjemmesupporter og handler og lager middag.
Egentlig skulle vi på ekspedisjon i dag, med tarneOgorill, ut i det mørke hjerte, det vil si Laksevåg senter. Når man ikke lengre kan reise ut og se på negre og samer, finnes det enda alternativer. Flust av alternativer.
Apropos det, og Sylfest Lomheims uttalelse om hvem som skal få kalle seg nordmenn og den påfølgende debatt:
Er ikke jeg nordmann da, jeg som er tredjegenerasjons tamsame? Er samer ikke nordmenn? Og dett var dagens spørsmål.
Så i dag er Morten hjemmesupporter og handler og lager middag.
Egentlig skulle vi på ekspedisjon i dag, med tarneOgorill, ut i det mørke hjerte, det vil si Laksevåg senter. Når man ikke lengre kan reise ut og se på negre og samer, finnes det enda alternativer. Flust av alternativer.
Apropos det, og Sylfest Lomheims uttalelse om hvem som skal få kalle seg nordmenn og den påfølgende debatt:
Er ikke jeg nordmann da, jeg som er tredjegenerasjons tamsame? Er samer ikke nordmenn? Og dett var dagens spørsmål.
Flere barndomsminner over en lav sko
Da vi flyttet til Hesseng fikk jeg velge tapet selv på mitt eget rom. Det er samme tapet på samme rom enda. Den er hvit med grønne striper. Karete og Kajsa og Hanne og sånn, de hadde kaniner og hjerter og ender og de greiene der, men ingenting slår grønt.
jeg var også veldig begeistret for sangen Lille måltrost, det var nok den fineste sangen jeg visste, den var iallefall mye finere enn Her en dag i mai lå jeg ved en kai og losset viski og konjakk, som var den andre sangen mamma brukte å synge til meg. Ja også ambresamrosambresambros derunderhviler den, som hengte seg av kjærlighet til OOlaaaaavaaa. Den var heller ikke noe særlig. Da var Lille måltrost mye finere, med skogen den grønne og hele greia. Åååå jeg likte skogen den grønne. Og så likte jeg grønnsaker, men ikke brokkoli, som jeg var rasende overbevist om at var en blomst. Selv om jeg kalte den for "kjøtt bakom beinan". Jeg vet ikke egentlig hvorfor, for akkurat det husker jeg ikke selv, men jeg kjenner på en måte igjen logikken i det, selv om jeg ikke forstår det, så det er nok sant.
Og så hadde vi grønn bil, den likte jeg. Og den grønne paraplyen min, men Kirkenes er jo det tredje tørreste stedet i Europa, så jeg visste ikke egentlig hva den var til, jeg tenkte mer på den som en parasoll. Ikke at det er så plagsomt mye sol der heller kanskje, men jeg likte nok den der findame-greia. Pappa kjøpe alltid paraply til meg i reisegave når han hadde vært et sted.
Hvis noe var grønt, så var det bra. Bortsett fra brokkoli. Sånn er det egentlig enda. Eller nå liker jeg brokkoli.
Men det var jo ikke alt man forsto. Jeg trodde foreksempel at ødelagte ting kunne bli reparert av seg selv, og at det var magi, for jeg hadde en tryllestav i magen. Det som egentlig skjedde var at pappa skifta pærer, og nå i etterpåklokskapen klare lys må jeg si at det kunne han godt fortalt meg, istedet for å si Mmm når toåringen oppdager et mirakel.
Og så husker jeg at når klokkeradioen til pappa slo seg på, trodde jeg at noen hadde kommet seg inn og var oppe i stua og spilte plater. Også dette sa pappa Mmm til. Er det rart man har blitt husredd.
Og så trodde jeg at troll så ut som to meter høye solangundersener med pels og uten øyne. Det tror jeg ikke lengre, hadde jeg nær sagt. Nå tror jeg ikke på troll og de ser helt annerledes ut.
Og før hadde jeg ikke krøller (ikke hår, egentlig før nærmere fylte fem)og briller og så helt annerledes ut selv og.
Men jeg når fortsatt ikke opp til ting i nevneverdig grad.
jeg var også veldig begeistret for sangen Lille måltrost, det var nok den fineste sangen jeg visste, den var iallefall mye finere enn Her en dag i mai lå jeg ved en kai og losset viski og konjakk, som var den andre sangen mamma brukte å synge til meg. Ja også ambresamrosambresambros derunderhviler den, som hengte seg av kjærlighet til OOlaaaaavaaa. Den var heller ikke noe særlig. Da var Lille måltrost mye finere, med skogen den grønne og hele greia. Åååå jeg likte skogen den grønne. Og så likte jeg grønnsaker, men ikke brokkoli, som jeg var rasende overbevist om at var en blomst. Selv om jeg kalte den for "kjøtt bakom beinan". Jeg vet ikke egentlig hvorfor, for akkurat det husker jeg ikke selv, men jeg kjenner på en måte igjen logikken i det, selv om jeg ikke forstår det, så det er nok sant.
Og så hadde vi grønn bil, den likte jeg. Og den grønne paraplyen min, men Kirkenes er jo det tredje tørreste stedet i Europa, så jeg visste ikke egentlig hva den var til, jeg tenkte mer på den som en parasoll. Ikke at det er så plagsomt mye sol der heller kanskje, men jeg likte nok den der findame-greia. Pappa kjøpe alltid paraply til meg i reisegave når han hadde vært et sted.
Hvis noe var grønt, så var det bra. Bortsett fra brokkoli. Sånn er det egentlig enda. Eller nå liker jeg brokkoli.
Men det var jo ikke alt man forsto. Jeg trodde foreksempel at ødelagte ting kunne bli reparert av seg selv, og at det var magi, for jeg hadde en tryllestav i magen. Det som egentlig skjedde var at pappa skifta pærer, og nå i etterpåklokskapen klare lys må jeg si at det kunne han godt fortalt meg, istedet for å si Mmm når toåringen oppdager et mirakel.
Og så husker jeg at når klokkeradioen til pappa slo seg på, trodde jeg at noen hadde kommet seg inn og var oppe i stua og spilte plater. Også dette sa pappa Mmm til. Er det rart man har blitt husredd.
Og så trodde jeg at troll så ut som to meter høye solangundersener med pels og uten øyne. Det tror jeg ikke lengre, hadde jeg nær sagt. Nå tror jeg ikke på troll og de ser helt annerledes ut.
Og før hadde jeg ikke krøller (ikke hår, egentlig før nærmere fylte fem)og briller og så helt annerledes ut selv og.
Men jeg når fortsatt ikke opp til ting i nevneverdig grad.
Mye det samme
Ved ti-tiden i dag gikk skolissen min opp,men jeg gadd ikke bøye meg ned for å knyte den, det hadde blitt så mye styr.
Rundt tolv måtte jeg imidlertid ned på gulvet for å fikse noe jeg jobbet med, og da fant jeg ut at jeg kunne knytte skolissen i samme slengen.
Heldigvis gikk den ikke opp flere ganger i dag.
Det er liksom dette det går i for tiden.
Rundt tolv måtte jeg imidlertid ned på gulvet for å fikse noe jeg jobbet med, og da fant jeg ut at jeg kunne knytte skolissen i samme slengen.
Heldigvis gikk den ikke opp flere ganger i dag.
Det er liksom dette det går i for tiden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)