Siden vi ikke har garderober her på skolen skifter vi på klasserommet. Og siden jeg ikke lengre bruker selebukser til arbeidstøy (jeg fikk gnagsår rundt halsen av de ariske selene) og ikke hepser selebuksene over de andre buskene, og siden Frank Ole har så lett for å rødme, skifter jeg hjemme før jeg går på skolen.
Nå ser jo arbeidstøyet mitt ut som ethvert annet arbeidstøy. Det er en slags handtverkerbukser.
Akkurat samme bukse som de tredve håndtverkerne som gjør jobben sin på forskjellige steder langs skoleveien min.
Det er det som er greia. Jeg kommer jo halsende i halvnitiden, mens de har vært på jobb siden fem. Jeg må se ut som en veldig dårlig damehåndverker som ikke evner å stå opp i riktig arbeidertid.
Jeg prøver å se ut som jeg har vært på jobb siden TRE og nå er på vei for å spise lunsj.
Men jeg har ikke funnet ut akkurat hvordan man ser sånn ut.
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar