Siden vi ikke har garderober her på skolen skifter vi på klasserommet. Og siden jeg ikke lengre bruker selebukser til arbeidstøy (jeg fikk gnagsår rundt halsen av de ariske selene) og ikke hepser selebuksene over de andre buskene, og siden Frank Ole har så lett for å rødme, skifter jeg hjemme før jeg går på skolen.
Nå ser jo arbeidstøyet mitt ut som ethvert annet arbeidstøy. Det er en slags handtverkerbukser.
Akkurat samme bukse som de tredve håndtverkerne som gjør jobben sin på forskjellige steder langs skoleveien min.
Det er det som er greia. Jeg kommer jo halsende i halvnitiden, mens de har vært på jobb siden fem. Jeg må se ut som en veldig dårlig damehåndverker som ikke evner å stå opp i riktig arbeidertid.
Jeg prøver å se ut som jeg har vært på jobb siden TRE og nå er på vei for å spise lunsj.
Men jeg har ikke funnet ut akkurat hvordan man ser sånn ut.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hjeeeemmmmeee åh endelig
Hå håhåhå hååååå. Nå er jeg hjemme. Jeg er veldig glad jeg betalte meg bort fra den ellevetimers turen med tre stopp, for jeg er helt knust....
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar