På nyttårsaften var jeg og Morten, eller Morten og jeg heter det vel om man skal være grammatikalsk, hos min tante og onkel på nyttårsmiddag. Veldig hyggelig. Godt pinnekjøtt.
Mye akevitt. Mye familie.
Vi er jo fortsatt yngst, så vi ble plassert ved barnebordet. Morten stakkars er jo 36. Borddamen hans var akkurat halvparten så gammel som ham. Men vi syntes likevel vi gjorde det skarpt, for jeg har hyggelige søskenbarn. Ikke at de som er tanter og onkler ikke er hyggelige daHuff nå ble det vanskelig for jeg vet jo at alle leser dette. Jeg er glad i dere alle sammen, ok? Jeg ville gjøre et lite poeng av at Morten ble satt ved barnebordet men så skled det helt ut og noen blir vel sikkert fornærmet, ikke at familien (på den siden) har lett for å bli fornæremt herregud nei bare glem det, jeg går videre det var lettere før familien min fant bloggen
og så er det en sånn liten svart bok, der min mor hvert år skriver ned tankene og hver enkelts høydepunkter for det gamle og det nye året, i en runde rundt bordet.
Morten og jeg hadde samme høydepunkt: da jeg var på landskappleiken på Geilo i år.
Og mamma hadde som forsett å bli bestemor, og hevet i den anledning satsen for barnebarn fra 50.000 til 150.000
Jaja.
Men ærlig talt. Fjorårets høydepunkt: Flytte på Møhlenpris.
Årets forsett: finne en bra skole.
Før hadde jeg det sånn at jeg trengte ikke raketter for å ha forsetter, men nå er jeg litt mer sånn at man blir jo litt klar i hodet av at det smeller sånn da.
God nytt år alle sammen, det unner jeg da dere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar