Jeg forsov meg i dag, til mine klassekameraters store bekymring.
Ikke at de var så veldig bekymret for hva som hadde hendt med meg, men da de kom til klasserommet og jeg ikke satt her, var alle overbevist om at det var en eller annen forelsening en plass de ikke hadde fått med seg at de skulle på.
Jeg får kanskje roe litt ned med dette skolekjøret.
Skjønt nå har jeg så mye å gjøre at jeg blir helt kvalm, så det er vel ikke tiden til å roe ned.
øh nøh phøn on fire
Jeg trenger ikke egentlig hjelp altså. Dette er ikke et rop om hjelp. Jeg bare syntes det var et litt artig bilde på SAS-folderen da jeg dro...
1 kommentar:
Jeg hadde en lignende opplevelse her en dag. Jeg var den eneste som hadde møtt opp, og følte meg helt trygg på at det var alle de andre (inkludert læreren) som ikke hadde kommet ennå, selv om det var fem minutter siden forelesningen skulle begynt. Det ville nemlig ikke vært første gang.
Denne gangen, viste det seg, var det jeg som var ute og rallet. Vi skulle dessverre møte opp noen kilometer (samt noen hundre trappetrinn rett opp) derfra. Det ble en frisk joggetur tidlig om morran.
Legg inn en kommentar