nattens strabaser

Jeg har vært på fest.
For å komme dit måtte jeg ta buss.

Det må man jo ofte. Men denne gangen hadde bursdagsbarnet leid inn bussen for å være sikker på at alle som hadde sagt at de skulle komme faktisk kom. Det er imponerende. Om jeg skulle leid inn et transportmiddel når jeg skulle hatt rundedagsfeiring, tror jeg jeg ville gått for en moped.
Og det ville blitt litt trasig idet mopeden svinger inn foran de åtte dalagårdhusene vi skal sove og feste i.
Eller ikke trasig. Tomt. Glissent.
I tilfellet Emilia30 ble det nesten litt trangt, og vi måtte trekke lodd om sengene.
Jeg fikk seng, yey!
Det var jeg glad for helt til jeg skulle legge meg i den, og det viste seg at sikringen i tømmerstua den sto i var gått.
Nå trenger jo ikke jeg lys for å sove, men varmen gikk også på strøm. Og sånne gamle tømmerstuer er jo ikke spesielt godt isolerte. Og ute var det kuldegrader.
Jeg funderte på om det muligens var kuldegrader inne også. Jeg la soveposen jeg hadde med i tilfelle jeg skulle være uhedig i lotteriet under dyna, kåpa oppå, og skippa å ta av meg noe særlig klær. Jeg forbannet fornuften som helt åpenbart hadde blokkert alle tanker om å ta med en seks til åtte ekstra skift på en en-natts-overnatting.
Jeg forsøkte å sove.
Jeg fant fram lue og votter.
Jeg prøvde å sove.
Jeg sto opp og snurret meg inn i luhkkaen og kveila meg ned i soveposen igjen
Jeg sto opp og treiv med meg kåpe og luhkka og dyne og teppe og madrass og koffert og vakla ned den islagte trappen, over tunet og over i hovedhuset der jeg visste det var varmekabler i gulvet og la meg bak en sofa der det lå en som hadde trukket et enda heldigere lodd en meg.

Noen snorket så helt grassat.

Men jeg var jo varm!
Og jeg har ganske god trening i å sove med begge hendene for ørene etter å ha tilbragt mine år over Bergen Kebab men under Bergen Fest,Sprit&Negledesign, så jeg var absolutt ingenting annet enn salig.
Jeg registrterte ikke engang alle som var oppe og sparket i snorkeren i forskjellige turnusordninger, så der hadde jeg ingenting å bidra med under frokostsamtalen, sjøl om jeg egentlig er enig i at det er fascinerende at noen kan ha en så til de grader variert snorking. Og at det sannsynligvis må være helsefarlig.

2 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Oj. Vi traska hjem i firetida i natt og jeg frøys litt på de strømpebuksekledde knærne som ikke fikk varme fra kåpa eller støvlettene. Men det skal jeg holde helt kjeft om.

Unknown sa...

Bra du fekk sove til slutt. Søvn er viktig! :)
Og takker for oppklaring på luhkka! Eg er nå eit opplyst menneske!
Litt meir opplyst - iallfall.

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...