hej då!

Ja, dere, nå pakker jeg igjen. Skulle tro jeg var på interrail. Men denne gangen skal jeg faktisk videre for i helga er det Márkomeannu.
I hele går dreiv jeg og debatterte med meg selv, vintersoveposen eller sommersoveposen? Hva er best i ni grader og regn? Jeg kan tilføye at vintersoveposen skal funke ned til -30. Så det kan jo bli litt varmt. Sommersoveposen har jeg hittils bare sovet inne med. Så det kan jo bli litt kaldt.
Og så gikk teltet i løpet av dagen fra å være et tremannstelt, til å bli et tomannstelt, altså et litt stort hundehus, til å bli en lavvo. (Jeg bør vel stave det lávvu siden jeg for en gangs skyld stava márkomeannu riktig.) Nåh. Uansett.
Jeg har vel endt på vintersovepose.

Det er en smule komplisert å pakke til festivaler i nord, det er jo litt som å dra på tur, uten å fiske. Man må ta høyde for været mener jeg. Og særlig er det komplisert for meg som har alle sakene mine i forskjellige land. Men nå har jeg klart å raske sammen utstyr nok, tror jeg, noe er lånt og skal fraktes tilbake til dette fylket av langesøstra når hun skal på tur hit. Altså hit. For å dra på tur.

Så da forlater jeg Sør-Varanger for denne gang. Farvel, Kirkenes. We need to talk, men det får vi ta en annen gang.
Kjører på med et lite billedutvalg fra mitt egentlige hjemsted. Velsignet fri for rein.

Troms/Nordland neste!

utflukt

I går var jeg med faderen ute i Grensen en tur. Og det er jo litt festlig det der at det er Grensen det heter, for det er jo faenmeg grensen overalt. Men Grense Jakobselv. Der har vi vært. Vi har jo hytte der også.
Nå var det ikke dit vi skulle, for vel hadde vi kommet oss ut, men knappest inn igjen. Og havet stakk av med både molo og strand og vei i fjor, så det er litt mer styr å få ut båten enn det var før.

Jeg blir litt satt ut av at det er så mye bobiler der. Ja, det er jo vakkert, men hva gjør dere egentlig på parkeringsplassen vår? Jeg har jo heller ikke skjønt det der med bobil, inne i hodet tror jeg det er en slags hi-ace. Og der sitter de? Sært.
Og så blir jeg litt opptatt av at ingen skal tro jeg er turist. Jeg BOR jo her. Eller, ikke på lille-Sand, men iallefal har jeg hytte der ute i fjorden. Vi skal bare tilfeldigvis ikke ut med båten i dag. Bare så alle er informert. Sind Sie informert? Gut.

Etterpå kjørte vi bil opp langsetter elva. Og om det er sinnsykt at det er Russland på andre siden av Pasvikelva, er det iallefall sinnsykt at den andre sia av den lille bekken her er CCCP.
Jeg vet om en fyr, en jeg kjenner ganske godt kan man vel si, som sto og fiska i den gode lakseelva den der bekken faktisk er, gikk i land, satte seg ned, tente seg en røyk, og plutselig oppdaget at det sto en norsk grensestolpen også på andre siden av elva. Faen! tenkte han, og innså at han hadde satt seg til å røyke i Russland.
Sånn er det. Hvordan skal man vite hva som er hva?

og: pakking

Nå er det finvær igjen. For den som måtte være interessert i sånt. Jeg er jo det. Fjorten grader og stigende sol. Og så skal jeg på festival, der er det meldt dritvær. Så jeg tror jeg får rusle ned på fretex og se om de har noe regntøy jeg kan bruke og kaste.
Jeg vil det skal være finvær, for jeg skal jo vise frem de nye kommagbåndene mine i lekre sommerfarger.
Og så har jeg ikke lyst å drasse på min svære polarsovepose, for den er så svær, og vil man egentlig ligge i en minustredvesovepose midt på sommeren. Vil man nå det.
Hvis det har regnet hele dagen er svaret muligens ja.

Vanligvis er jeg i Kirkenes hele sommeren. Dette året ble det bare to uker. Jeg driver enda og forliker meg meg med det. Pappa sier at man må heller være glad for det man får, vi har jo vært på både den ene og andre turen. Mamma synes jeg ikke er riktig navla når jeg snakker om å flytte hjem.
Selv vet jeg ikke annet enn at jeg må finne en litt annen form på hjemmeværingen enn dette. Men det har jeg sagt før.


Ok, fretex, ha nå noe regntøy på lager da.

hjemmeværing

det som er så deilig med å være hjemme, er at alt er så befriende ueksotisk

Innedag

Jeg har ferie. Ja det har jeg. Jeg ser på tv midt på dagen. Uten noe særlig dårlig samvittighet, heller litt fryd. Vi kommer oss ingen steder i dette været.
Eller, det hadde vi vel gjort om vi ville, men jeg vil verken være på havet eller elva eller hytta i storm og syv grader pluss. Blir litt kjedelig det. Er jo ikke tv der.
Jeg liker kaldt, men ikke for kaldt. Man må jo kunne finne på ting.

Jeg har i min uendelige kreativitet laget en frkfigenschoutemperaturliste med flerfoldige bruksmuligheter. Her er den:

-40. Vi får begynne her ettersom termometeret vårt ikke går lengre ned så jeg vet ikke om jeg har opplevd noe kaldere. Altså. -40. : veldig kaldt. Om du koker vann og hiver utover utendørs blir det til is med en gang. Ingen andre grunner til å henge noe særlig utendørs.

-35: skitkaldt

-30: tenker altid at -40 ikke kjennes noe særlig kaldere, når det er minus 30, men det viser seg at det kan føles kaldere.

-25: går fint an å være ute, men så veldig gøy er det jo ikke.

-18: snørret fryser i nesa når du puster

-15: om du går med skjerf over nesen fryser øyenvippene

-12: helt greit

-8: ja, da er det jo vinter

+-0 veldig vanskelig å kjenne akkurat når det er null

+2: jeg går stort sett med votter og lue på denne temperaturen

+4: varmt i jula, kaldt om sommeren

+8: vanlig sommertemperatur. Egentlig ganske kaldt

+12: fin turtemperatur

+15: fortsatt fin turtemperatur

+18: min triveselstemperatur. Medmindre jeg skal på tur da. Da blir det for varmt

+22: min makstemperatur. Alt over dette er litt for varmt. Edit: og det må ikke vare for lenge!

+25 edit fremstemt julitemperatur (lengre sør)

+27: herregud

+42: varmeste jeg har opplevd. Ikke så gøy. Det er da man begynner å lure på om det er verst å svette ihjel eller fryse ihjel.

harr, harere, harrefoss (bjørnevatn)

I går kom det meg for øret at jeg blant visse segmenter i befolkningen regnes som bjørnevatnsværing. Jeg regner riktignok faren min for bjørnevatnsramp, men som andregenerasjons utvandrer må jeg si at jeg selv regner meg selv mer for kirkeneser å være, selv om jeg har vokst opp på Hesseng.
Da jeg var liten, og egentlig også ganske stor, var Bjørnevatn det skumleste stedet i Sør-Varanger, etterfulgt av Pandor og Sandnes. Eller Sandnes og Pandor. Bodde bare folk med dårlig oppdragelse der. Og så farmor da.

Vi var ute og fisket i går. Jeg, frk. no-fish-Figenschou, fikk som vanlig null, og det er jo synd for makken som både har blidd gravet opp og tredd på krok helt forgjeves. Pappa fikk som vanlig fisk, først en harr, og så en ørret, som viste seg å være en harr den og da den kom opp av elva og sluttet med imitasjonene sine. Jeg liker harr. Da jeg var liten trodde jeg det het Harrefoss for det var nå stort sett det vi fikk på kroken. Og en og annen sik. Jeg og søstersen utaller det Harrefoss enda, og det tror jeg det er fler som gjør. Pappa, som har hatt hytte der siden 1932, sier Haaaarefoss. men han hører jo også fossen, til forskjell fra oss andre som aldri har opplevd den i fritt fall.
Og så, da vi skulle kjøre hjem, og båten rundet neset og inn i fossen, sto det jaggumeg en uniformsrusser og fisket på russesiden. Man kommer jo ganske nært, tror Harefoss er smaleste stedet på elva. Og man blir jo litt perpleks, men så vinket jeg litt forsiktig, og så nølte russeren, og vinket litt forsiktig tilbake. Hei hei Russland. Hei hei Norge.


Nå er det vanlig kirkenesvær igjen, ikke det der tyvegraderstulet som de drev på med da jeg kom hjem. Jeg skal tusle ned i byen og fikse litt saker. Og så får vi se hva som skjer. Jeg har jo ferie.

ge, vær

For å svare endelig og definitivt på et spørsmål jeg har fått et par ganger eller ti siden i går: JA, vi ringte politiet da vi fant en granat fra andre verdenskrig i et boligfelt. Vi feiret den ikke kun med pinnepynting.

I dag har vi feiret været. Til alles forbauselse har det vært shortsvær to dager i strekk. Eller tre? Vi har i forskrekkelsen kommet ut av tellinga. Nordingrefleksen slår til for fullt og vi har ikke vært innendørs på to døgn. Eller tre. Alt ettersom.
Vel, nå sitter jeg inne, men mindre enn en meter fra den åpne verandadøra.
I morgen er det, heldigvis på en måte, meldt mer normalt vær. Skjønt man vet jo ikke om man kan stole på sånt, i går var det to grader og sneblandet regn ifølge værmeldinga.

Så hva driver hun med der nord?

Jo hun har jo vært på fisketur da. Og fisket en ikke enorm mengde fisk.
For hun satt mest ved bålet. Noen må jo gjøre det også.
Eller, det er vel ingen livsviktig oppgave men det er vel hele poenget med å dra på tur.

Jeg så forresten en stamme som en bjørn hadde kvesset klørne på. Jeg er jo litt bjørneredd men vi vet jo at det er bjørn i området og at den stort sett har holdt seg unna oss. Nå vet vi også sånn ca hvor skarpe klør den har.
Og så så jeg også en god del mengde mygg, blinding og klegg, men ikke på langt nær så mange som man kunne ha sett, så det var levelig.

Da vi dro inn igjen satt jeg i båten og så på Russland, og tenkte på det der at det er så rart at den siden av elva er Russland. Det er de andre sitt land og vi har ikke lov å være der enda det jo er spøtt likt. Man kunne jo bare kjørt båten over elva og gått i land der, på den der knausen man har sittet og sett på tusen ganger, men jo likevel ikke helt sett for den er jo på andre siden, som på grunn av sinn unaturlige utilgjengelighet blir en blindsone. Og så slo det meg, skogen som står der og lufter og anger og lukter så sterkt i den plutselige sommervarmen, lukten, den kommer jo fra Russland. Wow. For det går jo liksom ikke an, den siden finnes jo ikke. Kan man da kjenne lukten av den? Uten at det lukter russisk?
Begge deler virker umulig i mitt hode.

I kveld gikk vi en mye kortere tur, jeg og the Stig. Ikke et russisk umulig tre i sikte. Derimot fant jeg noe kobbertråd, og det var fint, for min forrige ladning forsvant i eksamensoppgaven min, og the Stig fant nesten en fin stein, men den ble underkjent, og så fant vi en udetonert granat fra krigen som vi satte pinner rundt, og så fant vi en veldig fin pinne som viste seg å være skuffende kjedelig, og så kom vi hjem til the Stig og der jeg fant boblebuksa mi.


I tillegg til alt dette har jeg truffet en omreisende kanadier jeg ikke har sett på tolv år, spist is, fått typisk dårlig kirkenesservice, OG grillet hos mamma. Helt utrolig masse ting klemt inn på kort tid. Og enda er det masse tid igjen.


Jeg går ut fra dere alle sitter og håper på bilder nå. Eller, det gjør dere jo ikke for man ser jo med en gang om det er bilder i et innlegg eller ikke. Det er jo ikke akkurat et lysbildeforedrag dette.

 det der treet jeg prata om

 det der bålet jeg passa på

litt myr

det som lyser i det fjerne er Russland. Vanligvis er jo den ene siden av et slikt foto Russland, men nå har vi kjørt inn i en bukt og har Norge på begge sider, uvanlig nok

men nå har jeg altså snudd meg mot Norge for det er jo bare denne siden som eksisterer. Hadde jeg tatt bilde av russesiden hadde bildet sett akkurat likedan ut, vi er ca midt på elva her.

Jeg pakker igjen!

Ikke fordi jeg er på tur tilbake, men fordi pappa og jeg skal på tur.
Jeg vokter gradestokken med bekymring, men jeg kan jo vokte så mye jeg vil, den tar meg ikke til etterretning. Nå er den på femten, men ifølge yr, som vi stoler blindt på, skal den opp til 21 i natt og det er ikke akkurat perfekt turvær. Tolv grader, det er perfekt turvær dit vi skal.
På enogtyve er det såpass varmt at man gjerne vil gå i kortermet og kortbeint. Da blir myggen glad.

Dessuten er jeg strengt tatt ikke vant til å gå på tur i over enogtyve grader. Hva skal man ha med? For man MÅ vel ha med ullgenser og gortex og skjerf og lue, på samme vis som man har med seg kniv og fyrstikker? Og når jeg tenker om blir det kanskje litt varmt i legghøye fjellsko som må stabiliseres med ullsokker for å oppnå ønsket skostørrelsesimitasjon, i enogyve pluss....? Har jeg overhodet andre tursko?
Hm.

Dette må jeg tenke litt på.

Om ikke så lenge kommer pappa og henter meg for at jeg skal få grave makk i myggholla. Det er den minst trivelige delen. Jeg liker forsåvidt å grave makk, det tiltaler bærplukkingsgenet mitt, men man får ikke fisk om man graver makk innhyllet i myggmiddel. Men tilogmed det gleder jeg meg til, for, vi skal på tuuuur!
Juhu!

jeg er hjemme

det er elleve grader og kaldt nordavind og sol og klart. endelig er ting som vanlig igjen

mot nord, for nord!

Jeg pakker, for i morgen reiser jeg hjem.
Eller, jeg tenker veldig mye på å pakke, men jeg gjør det kanskje ikke så bra i praksis.
Den som kjenner meg, eventuelt, den som har lest bloggen og har vage minner om innholdet, vet at jeg stort sett tilbringer hele søringsommeren, altså nordingvårenogsommerenoglittavhøsten, hjemme. Sånn omtrent juni til september.
Det er ikke så lett å få det til lengre, man må jo ha en plass å bo. Før ordna det seg, nå er det mer komplisert å få til. I år blir det to uker hjemme, hvilket faktisk forskrekker meg litt i sin minimalisme. Men sånn er det, man får ta det man får. Og det man får er forhåpentligvis endel turer hit og dit, riktignok minimalt med bærplukk, en mangel som nok vil føre til moralsk forfall litt senere på året, men igjen, man får ta det man får og jeg tror det blir mer en bra nok. Jeg gleder meg enormt, wuhu!

Og så skal jeg jo på Markomeannu, ikke bare vase rundt ved russegrensa. Så altså. Pakking. Varme klær, sovepose, mine kommager, søstersens kommager, goretexutstyr, kniv, kamera. Og så ville Kajeksa at jeg skulle ha med en overraskelse siden hun står for primus og kjølebag og telt og bil og sjåfør, jeg prøver å komme på noe lurt....
eh.....
får se hva jeg kommer over. Kikkert? Nei, den er the Stig sin. Hm.
Hvis jeg nå begynner med å finne fram kofferten så må jo det iallefall regnes som en bra start.

id

I dag har jeg spasert bort og hentet mitt svenske id-kort, sånn at jeg atter, i en alder av 34, skal få lov å kjøpe øl i butikken. Nei, jeg ser ikke ut som jeg er 17, men det jobber bare idioter der.
Og få hentet ut post igjen. Ja, jeg ser visst ut som en posttyv som har forfalsket et norsk pass.

Jeg har jo tidligere utbrodert og forklart gleden over at jeg er én cm høyere i Sverige enn jeg er i Norge. Nå viser det seg at ikke bare er jeg høyere i Sverige, jeg heter heller ikke helt det samme. Hvilket var en strek i regninga, men bildet og fødselsdato stemmer.

Man tar det man får.

siden sist

som jo er utrolig lenge siden, har jeg
-sydd kjole
-hatt verandabesøk og drukket rosévin med sprut
-hatt verandabesøk og drukket kaffe altfor sent og spist jordbær
-bestemt meg for å kjøpe en fænsofon, nyeste samsung nemlig, for jeg må ha nytt abonement uansett og da bli det nesten like billig osv
-gjort diverse research på priser og abonement
-blitt tilbudt 250 kroner for å slå til på abo hos Tre med en gang, hvilket jo må bety at det sannsynligvis ikke er et bra tilbud
-bestemt meg for abo hos telenor
-bestemt meg for å ikke kjøpe fænsofon for hva skal jeg med en sånn? ærlig talt
-vannet blomster
-potta om noen planter
-holdt på å svette tvert ihjel
-fått skille
-spilt sims
-spilt ordspill
-spilt kabal på telefonen
-spist knekkebrød med brunost for første gang siden krigen
-forhandla om prisen på ei sekkepipe
-ledd litt av "overraskelsesbursdag avslørt hva nå" i søkeordsstatistikken min
-planlagt omkalfatring av plantearrangement på verandaen, versjon Bortreist: håpe på regn
-vært i diverse brillebutikker og forsøkt å finne noe flatterende

-men mest bare gått rundt her hjemme og tutla for meg selv og
-kjeda meg bittelitt

SUUUR! sursursur! !!!

Jeg er så jævla sur i dag! Jeg bare driver og krangler med folk, men jeg har jo ikke møtt et menneske enda, så det er imaginære krangler med både folk jeg kjenner og ikke kjenner. Sånne "og da skal jeg si til ham, og da svarer han sikkert mehmehmeh, den idioten, men da sier jeg, og da sier han, og da slår jeg i bordet med"-krangler. I hele dag. Fra jeg sto opp. Finstemming av enkelte krangler, utbrodering av andre, og endel improvisasjoner over folk og etater innimellom.
Det artige er at jeg er ganske konfliktsky på det personlige plan (ikke på konsument- eller borgerplan) så dette er ikke noe jeg har så mye erfaring med. Jeg takler ikke engang å høre debattprogrammer på radioen, jeg får helt krampe i hjerterota. Men i dag altså, jeg har kranglet med minst en seks-syv stykker.

Og jeg har jo ingen grunn til å være sur heller, alt er bra, huskjæresten er borte som et skår i gleden men det kanskje bare er bra. Når det nå er som det er.
Planen var å trø seg en tur ut i byen i dag men det er en viss sjanse for at det kommer til å ende med vold, så jeg vurderer å bli hjemme. Og krangle. Med alle. Alle jeg kommer til å tenke på.
For det høres jo så jævla gøy ut.

Er det lavtrykk eller? Lavtrykk i hodet iallefall.

komagbånd i lekre sommerfarger

Jeg aner ikke hvordan man staver komag. Kommag? Er det egentlig et ord?
Uansett, uansett, i går ble jeg ferdig med vevingen! Etter kun halvannet år. Ja, jeg vet, det er ikke til å tro. Når man vever så lenge er det ganske tydelig i båndet, jeg har endra litt vevestil siden starten, for å si det på den måten. Som er den ærlige måten.

Til min milde overraskelse satt jeg med fem meter bånd i fanget i går. Det var lengden som var overraskende, altså, ikke det at jeg var ferdig, for før eller siden måtte jo denne dagen komme. Men fem meter, når båndet er nesten fire cm bredt....jeg kommer jo til å se ut som en kautokonfirmant.
Evt får jeg se om jeg kan finne en enbeining som har lyst på et kommagbånd som består av en blanding av to mønstre fra Lanbukt, men i rosa, grønt og brunt, for anledningen. Evt, eller garantert, må jeg finne en ny måte å måle renningen på for dette var jo helt på tok, og ikke var det rart heller at det skulle ta så leng tid å bli ferdig. Man lærer så lenge man vever, med andre ord.

Nå gjenstår monteringen, men det er jo bra å ha noe å gjøre på verandaen når plantene har fått dagens tredje omrokering. Jeg er litt usikker på hvordan man skal ta dette fatt, for jeg må kutte litt i lengden, og da må jeg muligens.....fikse litt.

Elisabeth, jeg har lagt en link til kautokonfirmant til deg i kommentarfeltet, jeg tenkte denne kanskje ble litt vrang.

igår, idaaag

Man har nok vært altor lite ute på rai når man først etter to år i byen oppdager at tunnellbanan ikke går hele natten, som tidligere antatt.
Men bussen går jo da.

I dag omrokerer jeg plantene. Og soler meg litt. Og så vever jeg litt for faen heller, skallebandene SKAL være ferdig til Markomeannu, det får være måte på hvordan dette prosjektet skal trekke ut i langdrag.

så da blir det blogging for andre gang på samme dag!
for! Æ skal på markomeannu med langesøstra!
wooo hooo hooo!

Ja, hun blogger ikke så ofte som før, den der frk. Figenschou. Fooooor.....hun er så travelt opptatt med å kjede seg tvert ihjel.