Jeg har blitt ganske flink til å be Hodet holde kjeft når vi skal sove og det vil påminne meg om alt jeg må huske å gjøre. Før lå jeg våken og ble mer og mer stressa, nå sier jeg pent Ti Still og forsøker å huske hvordan man gjør det når man sovner.
Men nå husker jeg ikke lengre alt jeg må gjøre. Jeg sitter her ved datamaskinen og er helt blank. Og stressa.
Hodet er som en nattaktiv ape, kroppen som en ball med for lite luft, og jeg er som....noen som alt går utover. (Jeg prøver å komme på en sjarmerende karakter i en eller annen serie som prøver å avsegstyre hverdagen men møter problemer som han eller hun takler eller ikke takler på en morsom og sjarmerende og kreativ måte og det tok jo drepen på denne setninga.)
Jeg er litt som hunden til en narkoman*. Litt forvirret, litt bekymret, har ikke så mye jeg skulle ha sagt, og med litt dårlig oppførsel.
*men bare til jeg kommer på noe mer treffende, og helst litt mer sjarmerende.
8 kommentarer:
Nydelig ligning! Jeg tror det er akkurat slik hunden til en narkoman føler seg. Og så syns jeg litt synd på deg! Notatblokk (eller smarttelefon) ved puta er en god måte å få hodet til å slappe av på samtidig som at du faktisk husker arbeidsoppgaver. (Ikke la deg lure av ting du noterer halvveis i søvne; jeg for eksempel vet at jeg ikke skal rydde skuff for maur når jeg våkner, det har jeg bare drømt og notert som viktig.)
haha! men jeg har faktisk en slags bittesmå insekter i sytrådskrinet mitt kom jeg på nå!
Hvorfor lurer jeg da på? Er de levende? Husj...
aner ikke, de er som sånne små blomsterfluer...
Er de trivelige eller skiter de ned syskrinet? Spiser de tråd?
insekter i syskrin er jo ikke trivelig. de er for små til å skite, de lever på luft å kjærlighet.
Men ja, spiser de tråd? hvorfor er de der? nå skal jeg vaske syskrinet med grønnsåpe og legge innholdet i fryseren.
Voff, hvem er så din herre?
ja det var dét. Det blir jo Hodet og Kroppen det da.
Legg inn en kommentar