Helga.

Jeg syr kofte. På kurs. Det begynner åtte på morgenen og varer til sånn fem-seks. Jo senere det blir jo mer flittig blir sprettekniven brukt. Og for å si det sånn, den første sømmen spretta jeg opp fem ganger. Og nå overdriver jeg ikke.
Men ryggen blir fin. Ble fin. Jeg er ferdig med den etter to dager. Det vanskelige med en kledestrimle som skal stikke én millimeter ut, er at om du syr én millimeter feil.......jah.
Dere skal få se bilde. Hvis dere lover å applaudere. Og glemme hvor lang tid jeg har brukt på den.

3 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Lover å applaudere høyt og lenge.

frk. Figenschou sa...

eller forresten så overdrev jeg. jeg SYDDE den fem ganger, men da spretta jeg jo bare fire.

yrg sa...

æ har åsså løst å sy kofte.... e så misunnelig på dæ nu, uansett oppspretting...

min far mine innkjøp min jobb mitt folk

I går oppdaget jeg plutselig at det var niende februar. Jeg skvatt litt til. Niende februar er dagen pappa døde og den har liksom aldri komm...