Plutselig har man ikke blogget på en uke. Det er jo ikke likt meg.
Jeg har hatt det travelt da. Skrevet søknader. Som er det kjedeligste i hele verden, og det sliter jo litt på konstentrasjonen at noe er det kjedeligste i hele verden. Men jeg ble ferdig og da var det lov til å gjøre ingenting et par dager.
Merkelig hvor interessant internett er når man må jobbe og hvor uinteressant det er når man ikke må.
Og helgene brukes fortsatt til diverse visningsmaratoner. Det føles som om vi går rundt og ser på leiligheter vi enten vet vi ikke kommer til å få, eller leiligheter vi ikke egentlig vil ha.
Ytterst på en av t-banelinjene her ligger Skarpnäck. Der har vi råd å bo. Eller, vi har råd å bo mange, mange flere steder men det er i nærheten av skogen og der kan man plutselig få litt større plass for litt mindre penger. I Skarpnäck bor det ti tusen mennesker. Like mange som i Sør-Varanger kommune. Og alle bor i identiske mursteinshus. Hver gang vi er på visning i en leilighet tenker vi "jamen nå har vi gått feil, her har vi da vært før?".
Kanskje har de tenkt at det ska ligne på en forstad i London eller noe, men resultatet er egentlig bare at det blir maskinelt og litt utrivelig. Det kalles for "tegelstaden" men jeg og the Stig kaller den bare for "bunkersbyen". Så da høres det kanskje ikke ut som om vi har så veldig lyst å flytte dit, og det er jo sant, for vi vil til Kirkenes. Men sånt jåleri må vi nok slutte med.
Så som dere ser går det mye i det samme, da.
3 kommentarer:
Jeg stusser fortsatt over at det er rimeligere å bo i Stockholm enn i Kirkenes.....men jeg skal tro deg når du sier det...skriver det.
en villa på kungsholmen er fortsatt dyrere enn et hus i richardwithsgate. Men her i stockhom har jeg og the stig råd til å kjøpe oss en leilighet, i kirkenes har vi det ikke.
Hva med startlån fra kommunen? Sjekk www.husbanken.no.
Legg inn en kommentar