hjemlengselen

Så da sier jeg til meg selv: Kirkenes.
Kirkenes:
Lange kalde vintre. Mørke vintre. Såvidt en strime lys midt på dagen, men fra november til februar føles det som om du ikke har åpnet øynene ordentlig en eneste gang.
Og somrene, lange, lyse, kalde. Når aviser, radio og tv fylles med soler og badetempraturer og test av sommerens første soft-is, ligger det is på vannene. Og så har vi kanskje én dag med tredve grader, og alle andre dager er det maks syv. Det er ikke for ingenting at vintervotter og vinterlue er begreper.

Og ikke har de brød i butikkene. Eller, de har et slags brødsubstitutt av papp som er gammel etter en dag, og ikke smakte godt i utgangspunktet heller.
Og ikke øl. Bare mack-øl.
Og frukt koster åtti kroner kiloet.
Og med frukt menes: epler, pærer, bananer, appelsiner, druer. Med grønnsaker menes potet, gulrot. Det er utvalget. Friske urter må man til Nikel for å kjøpe.
Servicen. Servicen består i at folk møter opp på jobb. Noe annet inngår ikke og det vil du også få ganske tydelig tilbakemelding på.
Og bare prøv å gå ut for å spise HAHAHA. En pizza med bunn med samme tykkelse som Norges Lover koster 200 kroner. Og da inngår service. Eller så kan du få biff til 400. Også da inngår service. Om det er åpent da. Det er det jo ofte ikke.

Og husprisene. Jeg vet om en leilighet, en del av en firemannsbolig, der en identisk del gikk for 800.000 for fem år siden. En større del, fordi den var påbygd, gikk i fjor for 1.450.000. Og delen jeg snakker om nå, som ikke er pusset opp siden 1985, har fått prislapp 1.650.000. Jeg sier som ungdommen: Hallo???? Ingen kom på visning. Overraskelse.

Og det samiske. Grøss og gru. Nei denne må jeg hoppe over for blodtrykket sin del.

Og det er fint å gå tur. Det er ikke så mange gale syklister der som her. Gale hundeeiere derimot. Mange synes hunder skal slippe å gå i bånd når de er ute. For alle har jo verdens snilleste hund som jo bare skal leke og hilse på og fanden vet. Det slutter aldri å forundre meg at hundeeiere tror at man er mindre allergisk mot snille hunder. Eller mindre redd en fremmed hund som eierern sier er snill, når eieren fortsatt befinner seg vet pumphuset og jeg og hunden er ved Tangen Bru.

Og forurensning vil man ha, for det er jo så lettjente penger og det blir for uoverkommelig å tenke på fremtiden. Dessuten er det dagens velgere man henvender seg til når man stemmer for ukritiske tillatelser av dette slaget, framtidens velgere kommer jo ikke inn i bildet, hvem vet hva de ville stemt, anywayz? Bare forurens fjorden, tusen takk, tusen takk!



Dette gjentar jeg for meg selv en åtte-ti ganger pr dag for tiden.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Men det hjelper vel ikke tenker jeg?? Det er jo fortsatt hjemme...

Har vesentlig kortere veg heim, bare 50 mil, men det hindrer meg ikke fra å ønske meg dit med ujevne mellomrom og stadig oftere.
Til tross for dårligere utvalg i butikkene, færre jobber og mindre folk.

Vestlandet om høst/vinter/vår innbyr til å rømme!

frk. Figenschou sa...

stockholm innbyr jo ikke til rømningsforsøk, egentlig. Men det blir liksom aldri virkelig, å være her, som hjemme er virkelig.

kajsa sa...

Æ savne også Kirkenes når du beskriv det på den måtn. Det som hold mæ igjen e vel først og fremst jobb. Det føles som at æ har utdanna mæ ut av min egen hjemby. Svanhovd kunna ansatt mæ, men æ vet ikke me de veian der. Måtta investert i ny bil ihvertfall. Hvis man ikke vil jobbe for forsvaret eller oljeindustrien da, men det vil æ ikke.

frk. Figenschou sa...

nei, man har dannet seg ut.
vi kik nu etter hus både her å der. Begge dela føles litt feil.

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...