Om å ikke være særlig gravid på facebook

Jendor kom som en overraskelse på mange. Men ikke på verken meg eller fotografen eller omgangskretsen.
Vi hadde bare ikke annonsert ham på de sosiale medier. Og det er sosiale medier man bruker til å småprate på nåfortiden. Folk man ikke har hørt fra på lenge gir sine livstegn av forskjellig slag der. Før snakket man kanskje sammen om de perifere bekjente? Nå er alle like oppdatert. Ikke noe vits å prate om det alle vet.
Jeg tror endel ble litt fornærmet over at vi liksom hadde holdt ham skjult. Det hadde vi ikke, men på en måte hadde vi jo det. For det vanlige nå er å legge ut ultralydbilde før første spark, virker det som. Og det har jeg absolutt ikke noe imot at folk gjør altså, jeg synes det er artig å se, men JEG hadde nå ikke noe lyst til det selv. Jeg er litt privat som person. Det betyr ikke at jeg har forsøkt å skjule for enkeltmennesker at Jendor var på vei. Det betyr bare at siden facebookkontoen min kan leses av både enkelte og enkelte andre enkeltmennesker, har jeg ikke ropt det ut der. Som freelanser er det heller ikke kjempesmart å være gravid sånn at alle vet det.

Og her på bloggen- jeg er ikke så mye mer anonym her enn jeg er på facebook og twitter. Og det var ingen fest av et svangerskap så skulle jeg ventilert&holdtpå her hadde jeg tatt syteblogging til nye høyder. Lavder. Jeg er glad jeg sparte både meg og dere for det.
(men en ting- se opp fra mobilen nå og da og gi setet ditt til noen som trenger det for svarte faen!)

Ja, og så fødselen da. Det er egentlig ingen hemmelighet at Jendor er en keiserschnitzel, men når det nå er så vidt jeg er interessert i å dele at jeg er allergisk mot enkelte matvarer, er jeg heller ikke så interessert i å snakke om føding. Akuttkeisersnitt er ikke stas. Men det er bra at den løsningen finnes.

Som blogger skal man dele. By på seg selv i litt større grad enn den tørre paragrafen over. Jeg vet ikke jeg, jeg byr nok mindre på meg selv enn mange andre bloggere. Og mange andre facebookere. Jeg er veldig selektiv i budgivningen. Og det er nok der jeg har fornærmet endel mennesker, jeg har brutt nettiketten. Men det er ikke enkeltmennesker jeg har villet holde utenfor. Det er den store massen. Og sånn kommer det til å fortsette å være. Om jeg møter deg ansikt til ansikt kan jeg fortelle deg mye mer. Sikkert overraskende mye mer. Men internett er en stor plass, altså. Jeg holder litt tilbake der. Her.

En annen ting, som ikke hører til sos.medd.-sfæren, er det der med det å ikke være gravid når man kommer i en viss alder og har fast følge. Da spør folk om man ikke skal ha barn snart. Feis tu feis, hele tiden. Og da blir JEG litt fornærmet. Faktisk. Hva har folk med det å gjøre? Er ikke det en privat ting? For alt de vet kan det jo også være at vi har villet ha barn i åresvis og det er et kjempesårt tema de ikke har noe med og vi nettopp har blitt avvist som adoptivforeldre og heller ikke får kjøpe hund for vi har en dom mot oss på akkurat det. Nå må jeg vel for ordens skyld si at sånn var det ikke for vår del. Men det kan jo ikke folk vite. Jeg synes det er SÅ rart at folk tar så lett på den spørringa om barnefåing hele tiden. Slutt med det!

Såh jah. Jeg har en baby. Han heter Jendor. Jeg har ikke foretatt meg noe særlig for å holde ham hemmelig, men om vi ikke har møttes det siste året og vi vanligvis ikke snakkes noe særlig på telefon, har jeg heller ikke ringt deg ens ærend for å opplyse deg om min tilstand. Det er ikke verre enn det.
Ikke for meg ihvertfall.

Hilsen
Litt Privat Men Det Er Da Opp Til Meg