Psssssj! og hhhhtj!

Karbon...nara -maskinen er en suksess. Nå får vi sprut i vannet til både middag og kvelds.
Det vil si, den er en suksess hos den eldre delen av befolkningen. Jendor Spekulasi synes det er det skumleste han noen gang har vært borti. Det blir utrøstelighet med en gang den brukes. Den må derfor stå på syrommet. Så nå går vi titt og ofte inn på syrommet og får oss et glass boblevann.
Jendor liker heller ikke at man nyser. Det er også det skumleste han har vært borti. Nå vet jeg ikke hvor mange det er av dere som leser bloggen som kjenner meg laiv, men dere som gjør det vet at her nyses det endel. Jeg er en serienyser. Det hefter ikke å slenge av seg en enogtyve-toogtyve nys. Normalen er imidlertid elleve nys på rappen. Et par-tre ganger daglig. Da må man forsøke å komme seg ut av hørevidde for Jendor, men det er ikke alltid det går. Jeg vil si at det er nesten aldri det går. Og da blir det utrøstellighet.
Det artige er at han viser seg å være en ekte Indbjør og er en liten serienyser han med. Fjerde generasjon. Han har bare klart seks hittils, men han er jo bare en liten baby. Det kommer seg nok.
Han smiler iallefall fornøyd hver gang han har lirt av seg en remse.

Det er underlig å se på noen som driver og oppdager verden sånn der. Selv skal man aldri mer oppleve noe man ikke kunne forestilt seg, men Jendor gjør det hver dag. I går foreksempel, oppdaget han at vi har veranda. (Og det sier vel sitt om sommeren i år at han ikke har oppdaget den før)(Sommer i nooooord) Men i går altså- ut på verandaen. Og Jendor bare HOH! HOH! HOH! HOH! i en halvtime. Som vi tolker i retning av Dæven! Koffer har ingen fortalt mæ om det her utrulig spennanes rommet før! Planta! Sol! Ting Som vifte! Nei nu gir æ me ende over!
Og det gjorde han virkelig.
Til jeg ødela det hele ved å nyse litt og vi fikk noen minutter med utrøstelighet, men det er sånt som hører med.