at når folk er i butikken og handler, så legger de den der lille pinnen på rullebandet når de er ferdige å legge på varer. Så vet man at nå er det min tur. Og de flytter seg sånn at man kan benytte seg av turen, de står ikke og markerer rullebandsterritorium med kropp og handlevogn til de har fått betalt.
Og så liker jeg at det er en sånn liten hylle til å plassere kurven sin på, sånn at man kan begynne å legge varene på båndet når den foran er ferdig og har lagt på pinnen og har flyttet sin handlevogn og sitt vesen SELV om de ikke har betalt ferdig og det strengt tatt er de som fortsatt er hovedpersonen.
Jeg liker veldig godt at den hyllen er til kurven i Sverige, og ikke til frøsjokolader og aviser og refleksbrikker.
Ting jeg ikke liker med Norge:
prøv å gjett.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Drømmer og lyden av blod (både presis og villedende overskrift)
Jeg var på en middag med noen mennesker jeg kjenner, har møtt før og aldri har møtt før, og én (aldri møtt før) sa at han var opptatt av drø...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
Man kan lese den overskriften med tjukk svensk aksent. Mother, brother, bother- mædder, brædder, bædder. Sånn snakker de. Ja jeg er sure på...
2 kommentarer:
Er det folk bak meg i kassakøen, pleier jeg også å legge på skillepinnen slik at nestemann kan begynne å lasse opp. Får jeg karmapoeng nå? :)
tusen.
Legg inn en kommentar