Jeg og Jendor har vært ute og lekt i snøen i dag. Eller på, kanskje. Jendor har pekt på absolutt alt som har det minste fnugg av frost på seg, og konstatert: Hne.
Hne, hne, hne, hne på den og. Og hne. Det tar litt tid når alt er dekket av sne. Ja, den steinen også. Hne. Mens vi pekte på hneen i oppkjørselen kom onklene kjørende, til min milde forvirring, for onkel Kjell sin bil sto jo parkert utenfor onkel Karlfrek så jeg trodde de satt inne og drakk kaffe. Men de hadde vært og tatt opp en båt en helt annen plass enn innendørs. De hadde hne på bilen. Bortsett fra akkurat det var Jendor litt skeptisk, hva nå det kom av, for de er jo de koseligste menneskene i verden. De ville vite hva jeg egentlig drev på med der nede på kontoret mitt. Det er jo forståelig. Jeg kommer ikke akkurat fra en kunstnerfamilie. Elektrikere, lærere og kommunister, hele bunten. Og så en som sitter og tegner i en kjeller. Man må jo få spørre litt.
Og da vi kom inn var det pinnekjøtt på gang. Pinnekjøtt! Det var nesten litt som å ha et hjem!
Og i morgen skal vi leke mer i hneen og ha pinnekjøttrester. Lykke og glede. Og neste dag skal jeg reise til Sverige og jobbe litt, dette også til min milde forvirring, for jeg trodde det var onsdag jeg skulle dra, men så oppdaget at jaggumeg, det var jo tirsdag. Men da jeg skulle rette det opp på familiekalenderen på kjøleskapet, sto det allerede tirsdag der, så på ett eller annet tidspunkt har jeg vært oppdatert før jeg glemte at jeg var det.
Dette uroer meg litt. Den gradvise overgangen til the dark side.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar