Her kommer det et innlegg

Tanakofta synes det er litt drøyt når det går nesten en ukesvis mellom hvert innlegg.
Det er bare da jeg hører fra henne for tiden. Jeg aner ikke hva hun gjør, om hun trives, om hun fortsatt bor i Kauto, men går det får lang tid mellom innleggene får jeg ett "Hållå, blogga." i chatten på facebook.

Her går det vel forsåvidt mye i det samme. Vi leter etter hus. Nå er det enedlig ett til salgs, det har vært problemet med husletingen før, at ingenting er til salgs, men nå er det noen som har bestemt seg for å selge huset sitt og vi og titusener av andre skal på visning. Det er et fint hus, men det ligger forferdelig tøvete til når men har en nesten toåring uten respekt for trefikkregler. Om man ikke får tilslaget får man trøste seg med det. Og vente til neste hus kommer til salg sånn i mai engang.

Nå bor vi altså hos min mor. Det er grusomt pent av både min mor og min stefar å la oss bo der, samtidig som de selv holder seg i en annen landsdel, og hadde det ikke vært for dette tilbudet hadde vi nok flyttet inn i en muggbefengt og avskiltet russetråler på dette tidspunktet, men det er ikke til å stikke under en eneste stol at selv om hun ikke er der, så er det jo et bebodd hjem. Hver gang man skal legge noe fra seg, ligger det allerede der. Det er konstant to systemer som krasjer. Vi prøver å fortsette vårt eget hjem i et hus der noen annens hjem befinner seg. Og det er ikke det letteste.

Så vi vil ha hus. NUH!