Fra væh! til blæh.

Jeg sitter her og lurer på hvilken dag det er i dag. Jeg har kommet fram til tirsdag etter å ha trodd det er onsdag fram til nå. Jeg må egentlig ut og kjøpe tegnestifter men gidder ikke helt. Jeg har det så koselig på atelieret.

I går kom pappa innom her med en slags nal som er et tegneverktøy. Først ble jeg kjempeglad for det var kjempeartig, en dings som hjelper deg å tegne linjer med lik avstand! Du drar ut liksom skaftet på nalen, legger den på tegningen, tegner en linje, trykker på en knapp og så drar nalen skaftet inn en millimeter eller hva du har stilt den inn på, tegner en linje, til, trykker på knappen, og sånn holder man på. Storveis. Men så innså jeg at dette skraveringsverktøyet er egentlig alt jeg behøver. Her har jeg orget til meg tegnemaskin og tegnebord og så kunne jeg egentlig løst alt med den der teite lille nalen. Det eneste jeg bruker tegnebordet til er jo egentlig å tegne linjer med sånn nogenlunde lik avstand.

Dette:

Når jeg har dette:

Jeg kommer til å fortsette å kose meg med tegnebordet på trass. Den der teite linjalen kan ligge i en skuff.