To år under en seng.

I natt våkna jeg av at Jendor lå under senga mi og prata fornøyd. Jeg vet ikke om han var helt våken, men fornøyd var han.
Jeg tror han har ramla ut av sin egen seng uten å ha slått seg og kanskje uten å ha våknet. Vi våknet heller ikke av det. Så har han makket seg i kjent stil og havnet under senga, og ikke helt skjønt hvor han var. Det er jo stupmørkt.
-E du under senga?
-Ja!
-Men kom fram da?
-Ja!
Litt makking, litt fornøyd men forvirret prating, men ikke noe framdrift. Jeg fikk dratt ham fram så han lå på gulvet, og ba ham reise seg så jeg fikk løftet ham opp i vår seng, hvilket han svarte Ja! til, men ikke fulgte opp. Til slutt måtte vi skru på lyset så han fikk orientert seg litt. Han ville egentlig fortsette å ligge på gulvet, men om han fikk pute skulle han gå med på å komme opp i vår seng.
Så sovnet vi.

Vi har akkurat tatt den ene siden av sprinkelsengen. Sånn at han kan krype over i vår seng når han våkner, og sånn at det skal bli lettere å legge ham over i sin egen seng når han sovner. Jeg er for kort til at jeg klarer å forsere sprinkelsengen, jeg må alltid slippe ham ned de siste centimetrene, og det er ikke alltid han ikke våkner av det.
Og så har vil lagt en dyne på gulvet. En som kom fra pappas hus, jeg lurer på om den er i ull? Det kan den jo ikke være, men den ser ut som en sommerdyne men har liksom minimal svikt og veier tolv kilo eller deromkring. Jeg mener at om den er fire cm når du ser på den, og så prøver å trykke den sammen, blir den tre og en halv cm.
Bra å ha foran ei nydemontert sprinkelseng altså.

Jeg lurer på om han klarer å holde seg i senga i natt eller om vi er litt for tidlig ute med å utsette toåringen for dette.
Bare for at man kan si "Passasheran må gå å hente bagashn sin når taxibilen kommer!" er det jo ikke sikkert man klarer å sove uten å gå i gulvet.