Jeg er hjemme med syk megselv. Se innlegg om frosten.
Det var kanskje ikke så dumt. Eller det var jo såklart dumt, og jeg må jobbe litt likevel, men ikke mye, og jeg har sovet litt midt på dagen. Jendor blir hentet av mormor i barnehagen.
Det var kanskje ikke så dumt å slappe av. Mente jeg.
Men morgen må jeg i pappas hus igjen, så da må jeg slutte å slenge rundt og være syk.
For ellers må jeg slenge rundt og være syk i pappas sitt hus og det ooorker jeg ikke.
Jeg har mailet og ringt og ringt megleren som skal selge huset, det er ikke akkurat sånn at jeg får svar.
Og jeg hadde ikke stemt blått, så jeg var ikke så fornøyd med den, men hadde ikke ventet noe annet.
Naboene, som er høirefolk, laiker poster som henger ut rabiate venstrerabulister i sosiale medier, hvilket forskrekker meg. (Fordi ved å regarere på den måten på noe som er så utypisk later man som om det er helt vanlig. Det er det ikke.)
Jeg tenker på ovn. Vi skal kjøre en tur til Finland og se hva de har der. Når bare frisk/tid/ikke regn/ikke pappa sitt hus/bakvakt barnehagehenting.
Mmmm. Jeg vil ikke kalle dette tvangsblogging, men jeg jobber litt med å blogge sånn som jeg gjorde før, uten at alt skal handle om hvordan jeg har det.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar