Trost, hel og fin.

I dag...har vi vært i huset til pappa. Vi har tatt bildene. Vi har ryddet og flyttet og omkalfatret og leker vel egentlig det-bor-noen-andre-enn-pappa-i-dette-huset-leken. Det var mye triveligere før, da pappa var den som bodde der. Men nå er det mer late-som-trivelig. Prospekt. Sånn trivelig som det skal være når man selger. Unaturlig lite ting. Verken tv eller bokhyller. Dere skjønner. Og det passer meg godt, så er det liksom ikke pappa sitt hus jeg selger. Jeg kan jo late som dét, en stund til.

Tømte den siste fryseren. Noen reinsider, elgbiff, multer. Ei røyskatt, en trost, hel og fin, og en titting.
Jeg kasta dem. Huff. Men jeg gjorde det. Så står ikke Jendor der med en fryser full av arvestykkedyrelik når den tid kommer.

 Jeg kasta trosten, men hadde plutselig merketeipen i lomma. Jeg gjør mitt beste.

I morgen er det også Dødsbo A/S. Jeg lengter etter jobben min.