hejdå

Hei bloggen. Hei dere som leser den. Hei meg selv som leser dette innlegget om en stund.
I går ble vi ferdige med pappa sitt hus. De nye eierne overtok. Jeg orket ikke møte dem i huset selv så the Stig tok seg av det der med nøkler og strømmåler. Nå har jeg vært i huset for siste gang og vil jeg pappa noe fra nå så må jeg dra på grava. Der har jeg vært én gang. Tviler på at jeg finner ham der.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal skrive. Ferdig/mistet/borte/videre, huset huset huset.

I går, da the Stig kom hjem fra overtagelsen, ringte telefonen. Fra Ukjent nummer. Det var jo alltid pappa. Den eneste andre gangen det har skjedd etter at han døde var på bursdagen min, tror det var en selger, men rart var det. I går rakk jeg ikke telefonen så jeg fikk ikke vite hvem det var, men rart var det.
På kvelden ringte oslopolitiet og lurte på om jeg hadde fått en oppringing fra et Ukjent nummer i firetiden, og litt forvirret svarte jeg ja. De ville vite om jeg hadde svart og jeg sa at jeg hadde ikke rukket det, og de sa at det hadde vært noen gutter som tulleringte til folk, men som hadde dratt det litt for langt. Jeg svarte noe vissvass.
Etterpå lurte jeg på hva de hadde sagt? Informert om lottogevinst? Dødsfall i familien? Utgitt seg for å være terrorister?

Jendor er fortsatt syk, øyebetennelsen vil ikke gi seg og formen er pjusk, enda internett sier at dette gir seg etter et par dager. Vi skal nok holde på litt lengre ser det ut til. I morgen er det barnehage tror jeg. Jeg håper på litt bedre værutsikter for vi har noen fler båter som må reddes i kommunens avkroker. Nei, jeg jobber ikke, jeg driver forefallende arbeid og er ellers hjemme med sykt barn.
Og det er helt ok, for jeg får ikke jobbet når jeg er på jobb. Jeg sitter bare og kjenner på hjertet mitt.
Som jo blir bedre. Et par tilbakefall får man unne seg.

3 kommentarer:

underveis sa...

Klem.
Grei filosofi - et par tilbakefall får man unne seg. Livet er mye tilbakefall. Hvile er ikke oppskrytt.

Åshild sa...

Jeg har lest alt du skrevet om sorg, hus, innramming osv og har forsøkt å sende varme tanker nordover. Jeg har ikke funnet noe å skrive som kunne være til trøst.

frk. Figenschou sa...

Trøsten er at det er noen der ute når man skriver ut i det tomme internettet.

Klar for dagen, klar for julen

-Jeg går opp og vasker badet, sa the Stig, og da svarte jeg ok da vasker jeg skapene på kjøkkenet, men det var løgn, for her sitter jeg en m...