Pakker. Jedorias

Nok en begravelse avsegstyrt, presten kunne godt ha øvd seg litt på Så ta da mine hender, han ledet oss alle ut på villspor, selv meg, som både har studert musikk og vært i så mange begravelser i det siste at jeg kan den utenat. Vi kom aldri "...hjem", for å si det sånn.

Nå pakker jeg for i morgen reiser jeg på festspillene, der jeg skal stille ut. Har fundert bort kofta (plasshensyn), noen ferdige tegninger (juksestart, men, plasshensyn) og funderer nå på å fundere bort voksenskoene. Hvem tror jeg at jeg lurer liksom?
Jeg bestiller billetter og overnatting og voi og herran og loid mens jeg holder på, ikke til festspillene, men til et bryllup jeg skal i senere. Samtidig lister jeg ut mest mulig detaljer fra flest mulig svært opptatte mennesker for å overliste min lille nyerhvervede hjernefeil og maksimere sjansen for at jeg kommer dit jeg skal.

Jeg gleder meg veldig, egentlig. Men jeg stoler ikke engang på at jeg klarer å pakke med denne reservehjernen så det blir bra å ha kommet fram.
Truser, bankkort, og penner. Da klarer jeg meg vel.