Det var noen som så en sammenheng mellom min pensjonist-lengt, kroppens behov for hvile og sykdom. Og da må jeg bare få si NEI. Jeg vil ikke hvile, jeg vil SLAPPE AV. Vet dere hvordan det er å kjenne at bihulene fylles med betong som sakte ekspanderer? Det er ikke å slappe av!
Jeg er hjemme i dag også. Jeg kjenner at jeg har lyst å ommøbelere blomstene for sesongen, men har ikke helt energien. Gjør man det i sydligere strøk også eller er det bare i arktis? Det er jo det der med nordvendte vindu, som regnes som skyggefullt andre steder men som straks har midnattsola på Full Blast inn her. Og noen blomster TÅLER skygge, mens andre VIL HA skygge, og så er det de som gjerne vil ha full sol, de sliter litt om vinteren de da, sånn at pileaen som hang mot nord og hungret etter lys nå må vike plassen for en kaktus som har tålt skygge gjennom vinteren, men nå gjerne vil ha full sol som pileaen absolutt ikke vil ha...ja jeg trenger kanskje ikke gå gjennom alle mine 63 planter i detalj. Men de må omkalfatres. Og så er det jo ikke alle som liker å bli flyttet på, de må dulles med.
Egentlig hadde jeg ingen planer om å ende opp med så djevelsk mange planter, men så døde pappa, så tok jeg dem, så flyttet naboen, så fikk jeg dem, så hadde jeg noen fra før...og så tok jeg noen stiklinger av de der fra pappa for sikkerhets skyld...og ikke kan man kaste noe som lever ikke.
Jeg har dessuten 75 tomatplanter. Det var IKKE meningen. Jeg bare trodde ikke alt skulle spire da jeg og Jendor tok tre små ekstra gode perletomater og skrapte ut frøene og sådde dem. Så nå må jeg ta ansvar for deres ve og vel. Og det tar litt plass. Og den plassen er blomsterballettens tidligere bakrom. Altså der jeg satt det jeg ikke klarte å finne plass til andre steder under den sesongbaserte omkalfatringen.
Nå skal jeg google minidrivhus. Da må jeg bare klare meg til uti juni engang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar