Parafrasert ønskerubrikk

Jeg venter på at hun bloggersken jeg følger skal legge ut flere svar på spørsmål hennes lesere har stilt henne, sånn at jeg OGSÅ kan svare på dem, men hun har ikke gjort det på en stund så da stjeler jeg et annet innlegg og later som det er et leserspørsmål.
Hva er din drømmjobb? (obs flere svar tillatt)
Artig at dere spør om det, jeg har jo egentlig drømmejobben, på den måten at jeg i flere år ikke kunne få meg til å tro at det noen gang skulle være mulig eller realistisk å komme dit jeg er i dag. Og her er jeg. Men siden det er et kjedelig svar som ikke gir meg noen mulighet til å blogge videre: om jeg skulle bytte yrke er dette mitt drømmeyrke:

Pensjonist.
Særlig i dag vil jeg bare være pensjonist. Og det er vel det mest sannsynlige scenariet også, at om jeg noengang slutter å være kunstner så blir jeg pensjonist, for det trenger man ingen spesiell utdanning til og jeg ORKER ikke ta flere utdanninger. Da skal jeg roe ned og gå på hagesentre. Eller -er. Hagesenter. Vi har bare ett. Vet ikke helt hva jeg har tenkt å gjøre om vinteren innser jeg...bo i sydligere strøk og gå på hagesentre der. Ha en katt jeg ikke er allergisk mot.

Forfatter.
Bloggersken jeg har stjålet dette innleget fra er forfatter så det passer ganske bra. Dette er yrket som er mest drøm. Ikke på den måten at jeg ønsker meg det mest, men at jeg ser det for meg på en måte som er langt fra virkeligheten. Jeg skal sitte i en liten hytte ved havet og skrive. Jeg har ro i sjelen. Jeg må sjelden forholde meg til andre mennesker. Jeg tenker mange tanker som er forbundet med hverandre i lange kjeder.

Språkforsker.
Jeg er jo veldig interessert i språk og de ganger jeg leser noen form for faglitteratur så er det om språk. Det som har stoppet meg er at jeg var så helt sinnsykt dundrende elendig i setningsanalyse på skolen. Å kalle et ord noe? Å gi det et navn? Hæ? Det blir litt som med høyre og venstre. Jeg skjønner at det kan ha en funksjon for noen, men selv klarer jeg ikke huske det. Den dag i dag vet jeg ikke hva et adverb er for noe. Til tross for en interesse innenfor feltet. Vanskelig å bli språkforsker da.

Litt udefinert noe med båt og villmark.
At jeg kanskje er en sånn som har en vital funksjon i samfunnet og det innebærer å komme inn fra fjorden i en motorbåt med litt mysende øyne mot været, og gjøre noe? Noe sånt.

Prest.
Problemet er jo at jeg ikke er religiøs for fem øre, men jeg har egentlig alltid ønsket at jeg var det. Det bare går ikke. Jeg har det ikke i meg. Men å være en del av et religiøst fellesskap høres ut som noe som ligger veldig nært å drive med magi. Du vet og kan noe ingen andre kan. I denne drømmen ligger også noe av mine egne litt opphøyde tanker om meg selv: jeg vil være problemløser. Jeg vil komme inn i situasjoner der folk trenger hjelp og fortelle dem at det går bra. Hør på meg, jeg er klok, og så hører de på meg så blir det bra. (obs i denne drømmen finnes ingen disputter om tolkning av skriften osv) Jeg kunne forsåvidt også tenkt meg å være opplyst enehersker, men det høres jo hakket mer stressende ut.

Musiker.
Ja, kanskje var dette drømmen som brast? Det er min første utdanning. Men så ramla jeg så voldsomt på hodet og slo tenner ut og inn og nakken i klem og så ble det forferdelig vanskelig å få øvd så mye som jeg måtte for å bli en dyktig musiker. Og dett var dett. Og jeg tror jeg er en mye bedre, altså jeg VET at jeg er en mye bedre billedkunstner enn musiker, så egentlig er dette en glad-historie, men musikk har et fellesskap som billedkunsten ikke har. Ensemblet, bandet, orkesteret. Billedkunstnere kan selvsagt også jobbe sammen, men må mer kjempe for sin plass i helheten. I kvintetten er den definert. Man gjør noe sammen, man har samme mål, og over det hele ligger musikken.

Pensjonist.
Ja, det har jeg jo vært inne på.