I mai gikk kjøkkenvifta gaiken og det tok litt tid å finne ut hvor gaiken den var gått og da det var funnet ut at den var gått gaikneste, trodde vi en stundt vi skulle klare å finne ny motor, men sånn er jo ikke verden fundert, at det lønner seg å reparere, og så gikk det litt tid før vi fikk bestemt oss for ny kjøkkenvifte, fordi hun som jobbet i kjøkkenvifteavdelingen på det lokale byggevarehuset hadde hjemmekontor og vi kunne ikke akkurat dra hjem til henne heller og se på kjøkkenvifter, men i august fikk vi endelig opp ny vifte og kunne begynne å spise inne igjen, takk til grillen for god innsats.
I prosessen installere ny kjøkkenvifte i en helt annen dimensjon måtte kjøkkentaket rives, og det har delvis hengt ned, og delvis stått i kjelleren siden den gang.
Og nå er det jul! Og da er det på tide å vaske huset/ få taket på plass!
Og jeg er ikke alltid like begeistret for å utføre samarbeidsprosjekter med mitt livs lys og hjertes ledestjerne, for ofte blir min jobb å stå og høre på at han tenker høyt, og det er det kjedeligste i universet og også, som jeg ser det, en helt unødvendig jobb. Men nå er det nå engang sånn at det er JEG som har utdannelsen, men ikke helt høyden til takreparasjonsjobber, så da ble det litt sånn at jeg svarte ja og ha på om det skulle være én eller to skruer i plankene eller om de muligens skulle snus andre veien så bøyen ble mindre synlig, mens jeg lurte meg til å vaske et par kjøkkenskuffer. Og så fikk jeg sage for det er jeg mest vant til. Det var LITT bruk for meg da.
Og etter en hel arbeidsdag og litt til, med Jendor forvart hos mormor, var taket oppe igjen.
Og det var selvsagt veldig deilig, men også litt sånn...det var jo bare taket. Det er såklart mye bedre å ha et helt tak enn et tak med ledninger og isbjørnpapp og spiler hengende ned over ovn og oppvask, men...etter så mye jobb er det litt skuffende at det bare var det gamle taket. Ikke kunne det koke kaffe eller spå været eller spille musikk.
Men to rene kjøkkenskuffer i bonus da!
The Stig kan avogtil snakke litt foraktfullt om julestresset mitt, som om det er et mål i seg selv å ha mest mulig julestress og ikke bare nøye seg med syv sorter potetgull ( som OGSÅ var min idé, så det er sagt) men for meg handler det mer om at det er deilig med alt som er gjort, at det er rent og fint og at man ikke trenger å tenke på det på en stund, og det skal sies at så lenge det aldri er sånn at the Stig får fryktelig lyst til å ta en skikkelig skapvask i si august eller mars, så kommer jeg til å fortsette å insistere på at det gjøres til jul.
I prosess. Litt lei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar