Šiõǥǥ ođđ eeʹjj

Om det kommer årsoppsummeringer fra denne kanten, er det stort sett i mai eller oktober og hvertfall ikke siste januar, men ettersom dette året har vært så spesielt for alle føles det mer naturlig å være natulig på dette området.
Og jeg tør jo netsen ikke si det høyt, men for min del var 2020 en opptur. Selvfølgelig var alle de greiene som var kjipe for andre kjipe for meg også, og pandemien hadde mange utrivelige, kjedelige og økonomiske konsekvenser, men 2017, 2018 og 2019 var mye verre. Og så stort ego har jeg ikke at jeg tror at universet slang på en epedemi bare for å plage meg personlig. Så ingenting av det som gjorde 2020 utrivelig havnet i HVA! DETTE OGSÅ??? - kurven. Og livet er lettere når man ikke synes synd på seg selv.

Det har vært både sykdom, død og motgang dette året også. Og det har vært reiseforbud og ting man gledet seg til som gikk i vasken. Det er ikke sånn at alle andre har sittet permittert og grått i karantene og vi har fartet rundt på sparkesyklene våre og veivet med stjerneskudd, det har bare vært...liksom lettere enn før. Og det har betydd ganske mye.

Til neste år håper jeg at jeg får reise og gjøre noen spennende utstillinger, og at jeg får ha helsa, men det ønsker jeg egentlig for alle år. Jeg har ingenting i kalenderen, det er litt uvanlig og bittelitt ekkelt. Men det ville vært skumlere hadde det ikke vært for kårånnaen, som jo har skylden i år.
Jeg skulle ønske jeg hadde et par nyttårsforsetter som var ca sånn: lese flere bøker, bruke tiden på internett mer rettet mot å lære nye ting.
Skulle jeg ønske meg noe veldig spesifikt ville det vært at det skulle bli litt lettere å legge Jendor. Og at vaksinen slår ut spesialelementet vi har levd med i det siste og at det blir lenge til neste pandemi.

Šiõǥǥ ođđ eeʹjj!
 
 

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...